Fortalte aldri det viktigste om muren

“Det mest alvorlige er at muren skaper et stort gap mellom israelere og palestinere,” sa Sidsel Wold i NRK Urix 10. november. Israelerne er sjeleglade for avstanden barrieren har skapt til palestinske selvmordsterrorister.

Sidsel Wold i NRK Urix 10. november 2014. (SKjermdump fra NRK)
Sidsel Wold i NRK Urix 10. november 2014. (SKjermdump fra NRK)
 
Israel er 71 år! Gi din støtte til jubilanten og ta avstand fra de som vil boikotte, ødelegge og utslette! Det er MIFFs medlemmer som gir deg gratis og annonsefrie oppdateringer på miff.no. Bli med på laget!
Klikk her  for å bli medlem av MIFF for kun fra kr. 4,- per uke


NRK Urix skal ha ros for én ting i sendingen 10. november. De har oppdaget at det finnes andre murer i verden enn barrieren som Israel har bygd på Vestbredden de siste tolv årene. Ser man på dekningen de siste tolv årene, vil vi anta at Israels mur har blitt dekket ti og hundre ganger mer enn alle de andre murer og barriere som stater har satt opp i selvforsvar eller som kontrollinstrument.

Tidligere Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold hadde fått som oppgave i programmet å presentere barrieren Israel har bygd.

Veldig tidlig fikk hun forklart at Israel bygget muren for å hindre palestinske selvmordsterrorister å ta seg inn i israelske byer. Derfor kaller israelerne det sikkerhetsmuren, påpekte Wold. Så langt bra.

Palestinerne kaller den apartheidmuren, fortsatte journalisten.

“Så er det oss andre, som prøver å være mer nøytrale, som kaller den for separasjonsbarrieren, eller separasjonsmuren.”

Vi setter pris på at Wold nå prøver å være nøytral. Det er ikke alltid balanse er et mål for henne og hennes NRK-kollegaer.

- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -

 

I hovedsak et gjerde

Muren er mellom 8 og 9 meter høy, og meningen er at den skal være på hele 700 kilometer, fortsetter Wold. Ikke noen gang forteller hun sine seere at den store hoveddelen av barrierens trasé er et gjerde. Det måtte hun få hjelp av sosialantropolog Anne Hege Simonsen til å fortelle senere i programmet.

“I tettbebygde strøk er den høy betong som ble vist her, men i jordbruksområder ser den ut som et gjerde,” sa Simonsen.

“Det som kanskje er viktigst med denne muren, er den psykologiske virkningen. Fordi muren går for eksempel mellom Betlehem og Jerusalem og Jerusalem og Ramallah. Så palestinerne som bor i disse forskjellige byene, har mindre og mindre kontakt med hverandre, og bryr seg mindre om hverandre,” sa Wold. Hun glemmer at det palestinske samfunnet har vært splittet, ikke minst geografisk og i ulike klaner, siden lenge før 2002.

 

Fra rapportering til kommentar

Mot slutten går Wold over fra å rapportere til å kommentere, uten at hun gjør dette tydelig for seeren. Vær Varsom-plakaten 4.2 slår fast at en journalist skal gjøre klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

“Selvfølgelig er det mest alvorlige at muren skaper et stort gap mellom israelere og palestinere,” sier Wold. Det er det hun ser som mest alvorlig. Israelere – inkludert arabiske statsborgere i Israel – er glad for at barrieren har skapt avstand mellom dem og selvmordsterrorister som ville ta med seg mest mulig israelske kvinner og barn i døden på busser, i synagoger og restauranter. Avstanden barrieren har skapt til andre palestinere er en kostnad de er villige til å betale.

Den viktigste opplysningen angående barrieren sviktet Wold i å formidle. I stedet for å bruke tid på å vise fram graffiti-tegninger på muren, burde Wold slått fast at muren har vært effektiv i forhold til Israels hensikt med å bygge den. Sikkerhetsbarrieren bidro til å stanse den andre intifadaen som nådde sitt klimaks i mars 2002 med 130 drepte israelere i løpet av en måned. Også denne opplysningen var det sosialantropologen som måtte gi NRKs seere.

“Muren er på vei til å bli forlenget. Noen bygger fremdeles murer, andre feirer at de har revet den,” avsluttet Wold.

Dette var en dårlig skjult parallell til Berlin-muren. Det er noe norske journalister ser ut til å glemme i denne sammenheng.

Berlin-muren ble bygd av et kommunist-regime for å hindre egne innbyggere å flykte UT, og dermed skade regimets renommé.

På den andre side er Israels mur bygd for å beskytte egne innbyggere, ikke minst jødiske flyktninger fra kommunistregimer og arabiske land, og hindre fiendtlige elementer fra å ta seg INN for å skade dem.

 

Tostatsløsning

Hva gjør muren med drømmen om en tostatsløsning? spurte Urix-programleder Hege Moe Eriksen senere i programmet. Det viser at det er problematisk og vanskelig å legge to land oppå hverandre, svarte sosialantropolog Anne Hege Simonsen.

Vi stiller oss undrende både til spørsmål og svar. Det er lite mer håndfast som viser at israelerne har forberedt seg på å dele landet, enn nettopp barrieren. Det dyreste infrastrukturtiltaket i Israels historie har vært nettopp en investering i en fysisk deling. 90 prosent av Vestbredden ligger øst for traséen, og Israel har i tidligere forhandlinger tilbudt seg å gi erstatningsjord slik at palestinerne skulle sitte igjen med nettoarealet av Vestbredden og Gaza-stripen. Tilbudet ble avvist av palestinske ledere, slik de har avvist tilbud om å få sin egen stat helt siden 1930- og 1940-tallet.

Man må gjerne være uenig i hvordan barrieren deler, men at den deler og peker mot en tostatsløsning er det bred konsensus om i Israel.

Forrige artikkelSvaret er nei, Hege Holm
Neste artikkelEn eventuell krig mot Hizbollah
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.