Kirkeuka for en framtid uten Israel

Også i årets kirkeuke rekkes alle pekefingrene med anklage mot Israel. I “fordypningsmateriellet” inngår et brev undertegnet av en palestiner siktet av Økokrim for heleri og hvitvasking av over hundre millioner kroner.

Skjermdump fra kirkeukaforfred.no.
Skjermdump fra kirkeukaforfred.no.
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Fra 20. til 27. september arrangeres “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”. I 2012 påpekte MIFF at kirkeuka ble avholdt uten israelske stemmer. I 2013 ble arrangørenes hets mot Israel om mulig enda mer tydelig“De sier fred, men det er ingen fred,” konkluderte MIFF i 2014.

De norske arrangørene for Kirkeuka er KFUK-KFUM Global, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner Norge og Stiftelsen Karibu. De fleste av dem støtter boikott av Israel i en eller annen form. De fleste arbeider for at millioner av etterkommere av palestinske flyktninger får “rett til å vende tilbake” inn i Israel, slik at Israel opphører å være en jødisk stat. I årets kirkeuke er ambisjonen først og fremst å gjøre det vanskeligere for Israel å forsvare seg mot jihadister.

 

“Muren fremmer hat og uforsonlighet”

Årets kirkeuke føyer seg inn i den skammelige rekken vi har sett de siste årene. Mandag 28. juli meldte MIFF om bønnen som arrangørene oppmuntrer menighetene til å be. Der skal presten erklære at Israels mur “ikke [er] til forsvar, men til isolasjon og adskillelse, uvitenhet, diskriminering og drap”.

Når de norske arrangørene formulerer seg selv om årets tema, er de litt mer tilbakeholdne enn den palestinske tidligere katolske erkebiskopen av Jerusalem som formulerte bønnen. Men bare litt.

“Muren fremmer hat og uforsonlighet,” hevder kirkeukas apostler.

“Kirkene i Norge kan ikke stille seg likegyldige til konsekvensene av en separasjonsbarriere som krenker menneskerettighetene massivt hver eneste dag. De kan ikke stille seg bak den manglende vilje til fred og forsoning som muren er uttrykk for.”

Arrangørene innrømmer at “separasjonsbarrieren ble bygget med et uttalt mål om å hindre selvmordsbombere å trenge inn i Israel”, men de mener Israels sikkerhet kan bli ivaretatt gjennom “alternative metoder som stanser terror”. Det blir ikke nevnt noen eksempler på alternative metoder. Tenker de på arrestasjoner og målrettede likvidasjoner av terrorledere som Kirkens representanter også har fordømt? Tenker de på anti-terror operasjoner som den Israel gjennomførte på Vestbredden i 2002, da prester og biskoper stod i kø for å fordømme Israel?

Sannheten er enkel. Barrieren ble bygd på grunn av hat og uforsonlighet, ikke for å fremme den. På grunn av voldsbølgen fra jihadister bygges tilsvarende barrierer over hele Midtøsten. I Belfast er det også murer. Der blir de kalt “fredsmurer”. Men det er kanskje forskjell på murer som bygges av jøder og murer som bygges av protestanter?

 

Feil om grense

Kirkeuka hevder: “Barrieren følger ikke Den grønne linjen, grensen mellom Vestbredden og Israel, men går langt inn på okkupert palestinsk område.”

Den grønne linjen er ikke en grense. Da linjen ble avklart – i våpenhvileforhandlingene mellom Israel og Jordan i 1949, ble det uttrykkelig understreket at dette ikke var en grense. Det var frontlinjen mellom de to stridende parter. Det er bare i forhandlinger det kan avklares hva som er “palestinsk område”. Dette området har aldri vært del av en palestinsk stat, men har i moderne tid – før det ble erobret av Israel i 1967 – vært annektert av Jordan, administrert av Storbritannia og en del av Det osmanske riket.

Barrieren er bygget slik at omkring 10 prosent av Vestbredden ligger vest for barrieren, i første rekke for å beskytte jødiske bosetninger som Israel har planer om å beholde i en fredsløsning. Valget av trasé burde antyde til palestinerne, og deres norske venner, at Israel ikke har tenkt å beholde kontrollen over hele Vestbredden, men å finne en avklaring med grenser som inkluderer landbytte. Den dagen palestinske myndigheter stanser oppvigling til hat og motarbeider og straffer angrep mot jødiske mål kan barrieren rives.

“Hvert eneste individ er skapt i Guds bilde med like stor rett til å bli respektert som fullverdige mennesker. Derfor må muren rives, broer bygges og sikkerheten må bli ivaretatt gjennom tiltak som rettes langt mer presist mot dem som truer den.”

Forkynner kirkeukas arrangører med like stor frimodighet til shia-nabolagene i Bagdad som bygger murer i massevis for å beskytte seg mot sunni-ekstremister og vice versa?

 

 

Hvordan stanse muren?

Det er selvsagt tragisk at det skal være nødvendig å bygge murer mellom mennesker. Men volden som gjør at noen føler det er nødvendig med en mur er vel mer tragisk enn forsvarstiltaket?

MIFF minner om hva avisredaktør Odd Myrland skrev om sikkerhetsbarrieren allerede i november 2003, i artikkelen Skammen ligger på arabisk side:

“Vi kan fortelle at det er en enkel sak å få israelerne til å stanse byggingen av sikkerhetsgjerdet. Det er også veldig enkelt å få israelerne til å fjerne det som allerede er bygget. Det skjer på følgende måte:

De arabiske lederne generelt, og de palestinske spesielt, sier klart og tydelig at slik jødene har vært behandlet gjennom historien (ikke minst i de arabiske land), er det rimelig at de har et land hvor de er i flertall og kan styre sin egen skjebne. De godtar at et land med jødisk flertall skal få leve i fred og sikkerhet i århundrer framover, i utgangspunktet innenfor grensene fra før krigen i 1967.

De erklærer at alle væpnede grupper (terror-grupper) skal avvæpnes fullt ut og oppløses, slik at det bare er offisielle politifolk som har våpen, og handler i samsvar med det.

De går inn for åpne forhold mellom jøder og arabere, med handel, turisme og full frihet til å reise i hverandres område i trygghet.

Disse tiltakene (som det ikke er urimelige å kreve) ville ha skapt en revolusjon i holdningene i Israel. Meningsmålinger gjennom mange år har vist at minst 70 % av befolkningen er villig til en fred som i hovedsaken går langs disse linjene.

Men bare hvis det blir en varig, ordentlig fred. Det er kjernen i saken. Så lenge araberne vil ha en “løsning” for å ha et bedre utgangspunkt til å fortsette krigen for å få Israel fjernet, stemmer israelere flest på Sharon og andre “hauker”. (Se artikkelen Vil fortsette krig etter “fred”. Det finnes en mengde lignende stoff som forteller at arabere flest ikke ser for seg at en stat med jødisk flertall skal være noe varig fenomen.)

Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe israelere, er gjerdet et logisk og rimelig tiltak. Og skammen ligger på arabisk side. De arabiske land har oppført seg slik at nesten alle jødene har flyktet fra dem. Det er rimelig at jødene endelig en gang får være i fred.”

Hadde arrangørene av kirkeuka arbeidet for slike mål, kunne de med rette kalt seg “Kirkeuka for fred”. Nå jobber de for en “fred” som i første omgang vil gjøre livet utålelig for jøder (palestinsk terror blir ikke rettet mot israelere, av dem er ca. 20 prosent arabere, men mot jødiske israelere) og rundt neste sving fjerne verdens eneste jødiske stat.

MIFF synes det er tragisk at palestinere som vil leve i fredelig sameksistens med Israel blir belastet i sitt hverdagsliv på grunn av barrieren. Israelske soldater på kontrollposter som oppfører seg som drittsekker er en skam. Men til tross for alle svakhetene og de negative sidene med barrieren fortsetter den å redde liv både på palestinsk og israelsk side.

 

 

Hvitvaskende “advokat”

I fordypningsmateriellet til Kirkeuka inngår et brev til den norske regjering som ligger på nettsiden til Kirkens Nødhjelp. Brevet ble sendt 9. juli 2014, med støtte fra blant annet Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, KFUK-KFUM Global, Stiftelsen Karibu, Kvekerhjelp, og Sabeels venner i Norge.

Det fem sider lange brevet er undertegnet av syv personer, seks som presenterer seg som advokater, i tillegg til Kathrine Jensen, lederen av Palestinakomiteen.

Loai Deeb er en av advokatene. Siden han skrev brevet har Deeb og organisasjonen han leder, GNRD, blitt siktet av Økokrim for heleri og hvitvasking av over hundre millioner kroner. Det var Dagens Næringsliv som først skrev omfattende om dette 12. juni. Deebs organisasjon har svart med å varsle søksmål mot Norge på nær 20 milliarder kroner.

Deebs norske advokat er Kjell M. Brygfjeld, en annen av de seks advokatene som forfattet brevet med anklager mot Israel. NRK melder at Brygfjeld har sendt ut en liste med påståtte egyptiske organisasjoner som støtter Deeb. NRK skriver:

“NRK har undersøkt listen med de egyptiske menneskerettighetsorganisasjonene. Flere av dem hadde ingen aktivitet på nett eller noe telefonnummer som var å oppdrive. Andre igjen hadde Facebook-sider med svært få følgere, og sidene var ikke var oppdatert på lenge. Flere av organisasjoner hadde svært likelydende navn som velkjente egyptiske organisasjoner. Tre av disse visste ikke at de stod på listen.”

Norske medier har stilt spørsmål også ved Deebs status som “advokat”. Selv hevdet  han i et intervju med Aftenbladet i 2008 å ha en doktorgrad i internasjonal rett fra 2006. Det samme året deltok han i et jobbsøkerkurs i regi av NAV, kan NRK avsløre. En tidligere palestinsk kontakt sier at Deeb ikke kunne snakke engelsk.

La oss håpe at regjeringen har tatt brevet med de nødvendige klyper salt. La oss håpe at Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd og de andre arrangørene av Kirkeuka etterhvert oppdager hvilke krefter de har gjort seg selv til heiagjeng for. Tenk om de kunne arbeide med sine palestinske venner med sikte på å få til en ekte fred!

 

Relaterte saker:

Dette kartet ble forkastet av PA-president Mahmoud Abbas i forhandlingene mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene høsten 2008. Abbas nektet å skrive under på en avtale hvor palestinerne frasa seg alle framtidige territorielle krav.
Dette kartet ble forkastet av PA-president Mahmoud Abbas i forhandlingene mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene høsten 2008. Abbas nektet å skrive under på en avtale hvor palestinerne frasa seg alle framtidige territorielle krav.

Et stort flertall av jødene i Israel støtter en tostatsløsning dersom det betyr en ekte fred hvor en stat med jødisk flertall blir bevart.

Les flere av MIFFs innføringsartikler.

Forrige artikkelShalom møtte Erekat
Neste artikkel– Israels arabere skal ikke tvinges til å synge Hatikva
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -