Israel er en stor suksess

Israelerne kan skryte av å ha det høyeste antallet nystartede high-tech bedrifter per innbygger, relativt sett det høyeste antallet universitetsutdannede og den fjerde største militære luftstyrken i verden.

Av alle statene som ble opprettet etter andre verdenskrig er det Israel som ligger øverst på FNs Human Development Index.

Skrytelisten kan gjøres mye lenger, uten at vi nødvendigvis får noe klart oversiktsbilde av Israels suksess som stat.

FNs rangering
Hvordan måler man en stats suksess? Her hjemme har skiftende regjeringer lenge likt å holde seg til FNs Human Development Index (HDI) som et mål på vår suksess, ikke minst fordi Norge lå på førsteplassen på denne listen seks år sammenhengende fram til 2007. Da mistet vi førsteplassen til Island. På den siste rangeringen fra 2009 er Norge tilbake på topp.

HDI rangerer 182 land og landområder etter et kombinert poengsystem som bygger på tall som forventet levelengde, lese- og skriveferdigheter, utdanningsnivå og bruttonasjonalprodukt per innbygger og kjøpekraft.

Israel kommer på 27. plass på den siste HDI-rangeringen fra 2009, til tross for at landet må bruke mer penger per innbygger på sikkerhetstiltak enn noe annet land i verden. Av andre asiatiske landområder ligger kun Japan, Singapore, Hong Kong og Sør-Korea foran Israel.

Best kvalitetsøkning med størst folkevekst
Israels imponerende resultater på HDI blir enda bedre når man ser på utviklingen over tid. Ingen av alle de vestlige landene som ligger over Israel på listen, har forbedret sin HDI-karakter mer fra 1975 til 2005. Israel økte med 22,8 prosent. Irland, som nå ligger på femte plass, økte med 16,5 prosent.

Israels raske kvalitetsvekst i de aktuelle måltallene har kommet i en periode med rask befolkningsøkning. Israel er opp fra 4,4 til 7,1 millioner innbyggere (61 prosent økning) fra 1975 til 2005. Island (50%), Australia (49%) og USA (36%) er de eneste vestlige landene som har noe i nærheten av den samme befolkningsveksten. Norges vekst i samme periode er på kun 15 prosent.

Palestinerne på nivå med sine arabiske brødre
Så vil noen hevde at Israels suksess har kommet på bekostning av palestinerne. Svar på dette finner man ved å se på HDI-rangeringen for palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen. Palestinernes situasjon er ikke verre enn at folk i minst 70 landområder i verden har det dårligere. “De okkuperte palestinske områder” kommer på 110. plass av i alt 182 land og territorier. Til tross for alle israelernes påståtte og faktiske synder, har palestinerne det bedre enn sine naboer i Egypt (123. plass) og marginalt dårligere enn Syria (107. plass).

På HDI-rangeringen fra år 2007 scoret palestinerne mellom 4 og 31 prosent bedre enn gjennomsnittet av arabiske land på alle hoved-tall når det gjaldt levelengde og utdanning.

I forventet levealder ved fødsel (72,9 år) lå palestinerne over arabiske land som Saudi-Arabia, Jordan og Libanon og øst-europeiske land som Bulgaria, Romania og de baltiske landene. Levealderen er det kanskje viktigste uttrykket for helse- og livssituasjon.
92,4 prosent av de voksne palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen kunne lese og skrive i 2005. Gjennomsnittet i de arabiske landene var 70,3 prosent. Selv rike oljeland lå bak: Qatar (89%), De forente arabiske emirater (88,7%), Bahrain (86,5%) og Saudi-Arabia (82,9%).

Disse tallene er enda mer imponerende når vi tenker på at flere palestinske grupper har valgt krigføring mot Israel som hovedstrategi. Velger palestinerne fred og samarbeid med Israel, vil de nok ganske snart bli den folkegruppen de andre araberne misunner. Vi skal heller ikke glemme at araberne i selve Israel har det bedre enn araberne i nabolandene på de aller fleste felter, selv om også deres talsmenn har gjort klaging til sin fremste idrett.

Dette er en lett oppdatert versjon av en artikkel som ble publiset i MIFFs jubileumsbok i 2008.

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Ingen artikler å vise