Se for deg en verden der ingen har HIV eller Ebola. Der ingen lenger er forkjølet eller har influensa. Der ingen får hepatitt B og C, eller noen annen form for virusinfeksjoner. En verden der virusbasert biologisk krigføring ikke lenger eksisterer. Ikke fordi alle plutselig fant ut at de skulle «være venner», men fordi menneskeheten er blitt immune mot det.
Tanken på en virkelighet hvor virusepidemier tilhører historiebøkene er så fjern og så «science fiction-aktig» at det er vanskelig å konkludere annerledes enn at dette er en utopisk drøm. Men i dette tilfellet er forskningen faktisk i ferd med å gjøre science fiction til virkelighet.
Den israelske forskeren Erez Livneh har dannet selskapet Vecoy Nanomedicines, som driver med biologisk forskning. Sammen med sine medarbeidere har han kommet fram til en metode for å få farlige virus i menneskekroppen til å begå selvmord.
Utnytter virusets svakhet
Livneh har utviklet en form for «lokkemiddel» som likner på vanlige celler i kroppen. Når viruset tar bolig i disse celleliknende fellene, blir de fanget og utrydder seg selv.
– Virus er den mest mangfoldige og motstandsdyktige organismen som finnes. De forandrer seg raskt og endrer selv sine egne gener. Enten ved å forandre sitt ytre, slik at vårt immunsystem ikke oppfatter dem, eller ved å endre enzymene sine slik at de få medisinene vi har ikke lenger hjelper, forklarer Livneh.
Men viruset har sine svake punkter også, som selvstendig organisme. Vecoy Nanomedicines utnytter det faktum at virus er avhengig av å bosette seg i celler. Når et virus penetrerer et av lokkemidlene som selskapet har uviklet, har det kun to valg: Å ta livet av seg selv, eller å endre seg i en så stor grad at de ikke lenger kan penetrere vanlige menneskeceller.
– Det er derfor at viruset i teorien ikke kan utvikle motstandsdyktighet mot våre feller, hevder Livneh.
Kan kurere virussykdommer
I motsetning til de eksisterende virusmedisinene representerer den banebytende forskningen en reel kur mot alle virussykdommer. I dag dreper teknologien 97 prosent av cellene, allerede før de har blitt prøvd ut på pattedyr. Ifølge Vecoy-sjefen vil effektiviteten til kuren bare øke, etter hvert som de får utført ytterligere testet og tilpasset den. Om fire til fem år vil selskapet kunne innlede forsøkene på mennesker.
– Med den nåværende overbefolkningen av planeten og alle internasjonale flygningene, er vi mer enn noen gang i en utsatt situasjon når det kommer til nye viruspandemier. Slike vil bli svært vanskelig å hindre spredningen av i framtiden, så det er bare et tidsspørsmål. Vi bør skape en situasjon der vi kan gjøre noe med det, forklarer han.
Vecoy har nettopp sikret seg internasjonal patent på forskningen og er derfor på jakt etter millioner av dollar fra investorer. Lykkes prosjektet i så stor grad som Livneh håper, blir det utvilsomt en Nobel-pris i medisin på israeleren. Den israelske teknologinettsiden Israel21c.org har allerede sammenliknet hans potensielle bidrag til menneskeheten, med det personligheter som Sir Alexander Fleming (penicilinets far) og Jonas Salk (mannen bak poliovaksinen) stod for.
