MIFF skrev forrige uke at Israel og Tyrkia var svært nære en avtale om å bilegge uenighetene og normalisere forholdet mellom landene. Nå er avtalen klar og blir undertegnet i morgen, tirsdag 28. juni. Det melder flere israelske medier, deriblant Times of Israel.
De diplomatiske forbindelsene ble brutt av Tyrkia etter den såkalte «Mavi Marmara»-episoden i 2010 der ni tyrkiske aktivister døde da de angrep israelske marinesoldater med jernstenger, kniver og andre våpen da soldatene bordet skipet.
En tiende aktivist døde noen år etterpå. Flere israelske soldater ble også alvorlig skadet.
Mavi Marmara var det største skipet i en gruppe på åtte som i mai 2010 forsøkte å bryte gjennom Israels lovlige sjøblokade av Gazastripen. Det var det eneste skipet som nektet å stanse, og ble derfor bordet av de israelske soldatene.
Israel mener blokaden er nødvendig for å stoppe terrorgruppen Hamas, som har kontroll over Gazastripen, fra å importere våpen og materialer som kan brukes til terror og krig mot Israel.
Statsminister Benjamin Netanyahu fortalte i dag om avtalen på en pressekonferanse i Roma, der han dagen før hadde møtt USAs utenriksminister John Kerry. Pressekonferansen ble kringkastet direkte på israelsk tv.
Netanyahu sa at avtalen betyr at fulle diplomatiske forbindelser nå blir gjenopprettet, og at de vil utveksle ambassadører i løpet av kort tid.
På omtrent samme tid kom den tyrkiske statsministeren Binali Yildirim med en lignende kunngjøring i den tyrkiske hovedstaden Ankara.
Begge parter har de siste månedene presset på for å bli enige. Mens Israel søker etter en mulig kjøper av de store mengdene gass som er funnet utenfor kysten, ønsker NATO-medlemmet Tyrkia å gjenopprette landets innflytelse i regionen, ifølge eksperter.
USA har også bedt dem om å løse konflikten slik at de kan samarbeide i krigen mot ekstremistene i terrorgruppen Den islamske staten (IS).
På pressekonferansen i Roma la Netanyahu vekt på at den maritime sikkerhetsblokaden utenfor kysten av Gazastripen vil fortsette.
– Blokaden er av største interesse for oss. Jeg var ikke villig til å kompromisse på dette området, la han til.
Netanyahu sa også at avtalen forplikter Tyrkia til å forhindre planlegging av terrorangrep mot Israel fra tyrkisk jord, inkludert innsamling av penger til Hamas. Ifølge hebraisk-språklige medier skal likevel Hamas få lov til å ha «diplomatisk» tilstedeværelse i Tyrkia.
Tyrkiske myndigheter har i årene etter bruddet i 2010 krevd at Israel måtte oppheve blokaden. Det var en av tre betingelser som tyrkerne hadde satt for å gjenopprette den tidligere nære forbindelsen.
I tillegg har Tyrkia forlangt at Israel måtte beklage at aktivistene ble drept og at Israel betaler erstatning til deres familier.
Kravet om beklagelse ble innfridd i mars 2013 da Netanyahu ringte Tyrkias president Erdogan, og i senere møter skal partene i hovedsak ha blitt enige om erstatningssummen.
Times of Israel skriver at Tyrkia nå har fått Israels godkjennelse til å sende forsyninger til Gaza gjennom den israelske havnen i Ashdod. Den første leveransen på 10.000 tonn med varer vil forlate Tyrkia på fredag denne uken med kurs mot Ashdod.
I tillegg skal Tyrkia bygge et kraftverk og et avsaltingsanlegg for drikkevann på Gazastripen.
Netanyahu la til at avtalen vil forsterke Israels posisjon i regionen, og at den «åpner døren» til viktige energiavtaler som vil styrke den israelske økonomien.
Ikke alle i Israel er fornøyd med dagens kunngjøring. Familiene til soldatene Hadar Goldin og Oron Shaul, som ble drept i Gaza under krigen i 2014, og familien til Avraham Mengistu, som selv tok seg inn fra Israel til Gazastripen og ble tatt til fange, har tidligere bedt regjeringen om å inkludere et krav til Tyrkia og Hamas om at sønnene deres måtte returneres til Israel. Mens det for familiene Goldin og Shaul er snakk om å få utlevert levningene av de drepte, har familien Mengistu fortsatt håp om at sønnen er i live i Hamas’ fangenskap.
Det samme gjelder familien til en ikke navngitt israelsk beduin fra landsbyen Hura, ved Beersheva i det sørlige Israel. MIFF skrev i april at Hamas erkjente at de holder israelerne fanget.
Avtalen skal ikke inneholde noe om de savnede israelske statsborgerne, men en israelsk representant fortalte at den tyrkiske presidenten skal ha sagt ja til et separat vedlegg som instruerer de relevante tyrkiske institusjonene om å hjelpe til med å løse saken.
Også israelske opposisjonspolitikere på venstre- og høyresiden kritiserer Netanyahu for avtalen.
Isaac Herzog, som leder partiet Zionist Union, mener at kompensasjonen på 20 millioner amerikanske dollar (rundt 170 millioner kroner) er et for høyt beløp. Han kaller avtalen en «farlig presedens».
– Enda en gang stikker Netanyahu halen mellom beina med Hamas, skader israelske soldater uten å blunke, og gjør urett mot familiene til de savnede [soldater og sivile]. Enda en gang forsterker «Herr sikkerhet» de radikale og svekker Israel, skrev Erel Margalit på Facebook. Han er også medlem i Knesset for Zionist Union.
– Dette er en nasjonal ydmykelse og en invitasjon for flere flotiljer og og ærekrenkelser fra Israel-hatere, sa tidligere minister fra Likud, Gideon Sa’ar.
