Dersom FNs generalforsamling anerkjenner en palestinsk stat «innenfor 1967-grensene» i september, gjør de noe ulovlig, skrev Alan Baker og advokater i Legal Forum for Israel til FNs generalsekretær Ban Ki-moon 25. mai. Baker er direktør for Institute for Contemporary Affairs ved Jerusalem Center for Public Affairs.
Folkeforbundets mandat
Israelernes begrunnelse er som følger:
I 1922 ga Folkeforbundet enstemmig mandatmyndighet til Storbritannia for det geografiske området Palestina. Storbritannia skulle gi landområdet slike politiske, administrative og økonomiske forhold at det vil sikre etableringen av et jødisk nasjonalhjem. Det skulle også bli tilrettelagt for jødisk innvandring.
Advokatene mener Folkeforbundets mandat fremdeles gjelder, ikke minst for de omstridte områdene på Vestbredden og Gaza-stripen. Da FNs charter ble vedtatt, skulle artikkel 80 sikre at rettigheter til stater og folk, samt «eksisterende internasjonale instrumenter», skulle bli videreført.
Med denne begrunnelse mener advokatene også at jødene som bor i Judea og Samaria og de østlige delene av Jerusalem bor der lovlig. Argumentene for en slik forståelse, som man ofte finner på den israelske høyresiden, er mer utførlig beskrevet i artikkelen Palestinamandatet og resolusjon 242.
Ikke grenser
Linjen som så ofte omtales som «1967-grensene» har aldri vært noen grense. Våpenhvilene som Israel inngikk med arabiske naboer i 1949 etablerte våpenhvilelinjer, og det blir slått fast i avtaleteksten at disse linjene ikke skal forhåndsbestemme de framtidige territorielle avtaler eller grenselinjer. Følgelig kan de ikke bli akseptert eller erklært som de internasjonale grenser for en palestinsk stat, skriver folkerettsekspertene.
At det må forhandles om grensene blir slått fast både i FN-resolusjon 242 fra 1967 og FN-resolusjon 338 fra 1973. Målet med forhandlinger skal være å komme fram til «sikre og anerkjente grenser».
Bryter med Oslo
Palestinernes forsøk på å vinne anerkjennelse i FN, uten forhandlinger, er også et klart brudd på tidligere inngåtte avtaler med Israel. I Oslo-avtalene forpliktet partene seg på å forhandle om grenser, og ikke gjøre noe for å endre statusen til de omstridte områdene før sluttstatus-forhandlinger er gjennomført.
Advokatene vet at palestinerne og deres støttespillere vil innvende til dette at Israel allerede har forbrutt seg mot denne delen av Oslo-avtalene, ved å fortsette utbygging av bosetninger. De imøtegår denne kritikken med å påpeke at palestinerne inngikk alle Oslo-avtalene vel kjent med at israelske bosetninger eksisterte i områdene, og at disse ville bli én av de saker som skulle komme opp i sluttstatus-forhandlingene. Oslo-avtalene setter ingen begrensninger på israelsk bosetningsaktivitet i de områdene som palestinerne godtok skulle være under israelsk jurisdiksjon og kontroll i avvente av sluttstatus-forhandlinger (C-områdene).
Det er ikke bare PLO som har forpliktet seg gjennom Oslo-prosessen til å følge forhandlingssporet. I Oslo II-avtalen, som ble inngått i 1995, både FN, EU, Russland, USA, Egypt og Norge står som vitner.
– Det er ikke til å tro at slike vitner nå vil støtte tiltak i FN som vil bryte denne avtalen og undergrave betydningsfulle resolusjoner fra Sikkerhetsrådet, skriver advokatene i brevet til Ban Ki-moon.
Hykleri om Jerusalem
FN har i alle år stått fast på at organisasjonen ikke vil anerkjenne Israels suverenitet over Jerusalem. Selv ikke Israels suverenitet over Vest-Jerusalem har FN anerkjent, i påvente av en forhandlet løsning.
– Det er ufattelig at FN nå vil anerkjenne en ensidig erklært palestinsk stat, med grenser som vil inkludere det østlige Jerusalem. Det vil være det ultimate hykleri, dobbelstandard og diskriminering, og avsløre en dyp forakt for rettighetene til Israel og det jødiske folk, skriver advokatene.
Til slutt i argumentrekken nevner forfatterne av brevet at ensidige tiltak fra palestinerne vil kunne føre til tilsvarende svar fra Israel, for eksempel i form av annektering av store deler av Judea og Samaria (Vestbredden).
Advokatene ber FNs generalsekretær bruke sin autoritet til «å beskytte FN og FNs integritet mot dette misbruket» og stanse «det farlige palestinske initiativet».
Palestinerne vurderer nedtonet tekst
30. august kom det melding om at Fatah-ledelsen vurderer å tone ned teksten i sitt resolusjonsforslag til FN. I stedet for en tekst som «anerkjenner Palestina innenfor 1967-grensene», kan teksten slå fast at «den permanente grensen vil bli avgjort i forhandlinger med Israel basert på grensene av 4. juni 1967», skriver journalist Akiva Eldar i Ha’aretz. Med en slik tekst håper Fatah-lederne å vinne støtte fra alle de europeiske landene, eller i det minste få landene til å avstå fra å stemme imot.
En slik tekst kan også være mer akseptabel for moderate Hamas-ledere, påpeker Eldar. De frykter at en de-facto anerkjennelse av Palestina vil bety at palestinerne mister «rett til å vende tilbake».
