40 år siden “Operasjon Entebbe”

I dag, mandag 4. juli, er det 40 år siden en av historiens mest spektakulære redningsoperasjon fant sted.

Tidligere president Shimon Peres på en 40-årsmarkering for Operasjon Entebbe ved Peres Center for Peace in Tel Aviv. (Foto: Ben Kelmer/FLASH90)
Tidligere president Shimon Peres på en 40-årsmarkering for Operasjon Entebbe ved Peres Center for Peace in Tel Aviv. (Foto: Ben Kelmer/FLASH90)
 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke

På denne datoen fløy israelske spesialsoldater fra IDF i rundt 10 timer og en distanse på rundt 4.000 kilometer i et forsøk på å redde livene til over 100 israelske og jødiske gisler. Denne redningsaksjonen har fått  navnet Operasjon Entebbe eller Entebbe-aksjonen.

Dramaet startet 27. juni 1976 da et passasjerfly fra Air France med rutenummer 139 ble kapret av fire terrorister. De kom ombord sammen med 54 andre passasjerer da flyet mellomlandet i Aten i Hellas.

Flyet hadde noen timer tidligere tatt av fra Tel Aviv i Israel med 246 passasjerer og 12 besetningsmedlemmer, og skulle fly til Paris i Frankrike.

To av dem var palestinere fra terrororganisasjonen Popular Front for the Liberation of Palestine – External Operations (PFLP-EO), og to var tyskere fra terrororganisasjonen Revolutionäre Zellen, en venstre-ekstrem gruppe som var aktiv mellom 1973 og 1993.

Terroristene tvang først flyet til å lande i Benghazi i Libya der det fikk påfylling av drivstoff. Den britisk-fødte israelske kvinnen Patricia Martell fikk lov til å forlate flyet etter at hun simulerte gravid og syk.

Deretter ga kaprerne ordre til pilotene om å fly til Uganda. Etter å ha landet på flyplassen Entebbe sluttet minst fire andre palestinske terrorister seg til de fire første. Den ugandiske regjeringen støttet flykaprerne og diktator Idi Amin ønsket dem personlig velkommen.

Passasjerene ble deretter flyttet over fra flyet og til et bygg  som ikke var i bruk. Der ble de delt i to grupper. Israelske og jødiske passasjerer ble plassert i én gruppe og de ikke-jødiske i en annen.

Entebbe Internasjonale flyplass slik den så ut i 2009 (Foto: Wikipedia Commons)
Entebbe Internasjonale flyplass slik den så ut i 2009 (Foto: Wikipedia Commons)

De neste to dagene ble 148 av de ikke-jødiske passasjerene sluppet fri og flydd til Paris i to omganger.

Terroristene krevde 5 millioner amerikanske dollar og løslatelse av 53 fengslede palestinske terrorister. De fleste av dem satt i fengsler i Israel.

Dersom kravene ikke ble innfridd, truet kaprerne med å drepe gisler blant de 94 israelske og jødiske passasjerene, eller blant de 12 fra besetningen.

Først hadde terroristene satt en frist for innfrielse av kravene til 1. juli, men etter at den israelske regjeringen gikk med på å forhandle, ble fristen forlenget til midt på dagen 4. juli.

I Israel la den politiske og militære ledelsen planer for en dramatisk og spektakulær redningsoperasjon, og lørdag kveld 3. juli 1976 lettet fire C-130 Hercules transportfly og to Boeing 707 passasjerfly med rundt 100 israelske spesialsoldater fra flyplassen Sharm el-Sheik i Sinai med kurs for Entebbe. Dette området av Sinai var under israelsk styre fra 1967 til 1982. Etter 1982 var det igjen Egypt som fikk kontroll over området etter fredsavtalen som ble undertegnet med Israel i 1979.

Mye av flyturen ble gjennomført i en høyde på bare 30 meter for å unngå å bli oppdaget på radar i Egypt, Sudan og Saudi-Arabia.

Det første av de fire Hercules-flyene landet på Entebbe flyplass rundt kl. 23:00 israelsk tid lørdag 3. juli. Det ene Boeing 707-flyet var som et “flyvende sykehus” og var klargjort for å behandle skadede gisler eller soldater.

Dette flyet landet på flyplassen Jomo Kenyatta i Nairobi, Kenya. Det andre Boeing-flyet fungerte som en kommandosentral for IDF, og sirklet i luften over Entebbe så lenge operasjonen pågikk.

Etter at det første Hercules-flyet hadde landet på rullebanen, rykket kommandosoldater fra elitestyrken Sayeret Matkal hurtig ut mot hallen der gislene ble holdt. Utenfor terminalbygget møtte de motstand.

Der sto to ugandiske soldater på vakt. De forsøkte å stanse de israelske soldatene, men ble skutt.

Et Hercules C-130 foran kontrolltårnet på Entebbe (Foto: Wikipedia Commons)
Et Hercules C-130 foran kontrolltårnet på Entebbe (Foto: Wikipedia Commons)

Da soldatene kom inn i hallen der gislene befant seg, brukte de en megafon for å rope «Ligg ned, ligg ned. Vi er israelske soldater» på hebraisk og engelsk. Tre av gislene ble drept i skuddvekslingen som fulgte mellom terroristene og soldatene. Til slutt var alle kaprerne skutt og drept.

Mens redningsaksjonen pågikk, landet de tre andre Hercules-flyene. Flere pansrede personellkjøretøy ble kjørt ut av flyenes lasterom. Planen var at de skulle brukes for å sikre området mens flyene fikk etterfylling av drivstoff.

Etter kort tid kom imidlertid meldingen om at ledelsen i Kenya hadde gitt tillatelse til at flyene kunne lande i Nairobi for å fylle drivstoff der, og dermed ble det ikke nødvendig å fullføre den tidkrevende tankingen på Entebbe.

Noen av de ugandiske soldatene, som hovedsakelig befant seg i kontrolltårnet, begynte deretter å skyte på israelerne mens de frigitte gislene ble ledet om bord i flyene.

En av de israelske soldatene ble så alvorlig skadet i skytingen fra de ugandiske soldatene at han døde. Det var lederen for elitestyrken Sayeret Matkal, Yonathan Netanyahu, også kjent som storebror til dagens israelske statsminister, Benjamin Netanyahu.

Minst fem andre israelske soldater og rundt 10 av gislene ble skadet i skytingen fra de ugandiske soldatene.

De israelske soldatene besvarte ilden med håndvåpen, en mitraljøse og en rakettkaster (RPG) før de kom seg ombord i flyene.

Før israelerne forlot Entebbe ødela de 11 sovjetiskbygde jagerfly av typen MiG-17 og MiG-21 som de fryktet ville bli brukt til å fly etter og skyte ned de sakteflygende israelske Hercules-flyene. Hele aksjonen i Uganda tok bare 53 minutter, og etter å ha fylt drivstoff i Nairobi rundt ti timer etter avgang fra Sharm el-Sheikh, startet hjemturen litt over klokken 02:00 natt til søndag 4. juli.

På den 11 timer lange flyturen hjem til Israel, og flybasen Tel Nof, var det selvsagt stor glede blant de frigitte gislene og kommandosoldatene over at den dristige redningsaksjonen hadde vært såpass vellykket.

Glade gisler forlater det israelske Hercules-flyet etter ankomst Israel (Foto: Government Press Office)
Glade gisler forlater det israelske Hercules-flyet etter ankomst til Israel (Foto: Government Press Office)

Mellom 33 og 45 ugandiske soldater ble drept, og som en hevnaksjon fra den ugandiske ledelsen ble den 75 år gamle israelske kvinne Dora Bloch myrdet på et sykehus i Kampala. Hun var innlagt der for behandling etter at et kylling-ben hadde satt seg fast i halsen hennes.

Fem dager etter Entebbe-aksjonen møttes FNs sikkerhetsråd for å drøfte en klage fra formannen i Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) på den israelske operasjonen. Han anklaget Israel for å ha gjennomført en «aggresjonshandling».

FNs generalsekretær Kurt Waldheim uttalte til rådet at den israelske aksjonen var «et alvorlig brudd på suvereniteten til et medlemsland i FN». Han la til at han var «fullt klar over at dette ikke var det eneste viktige momentet i saken i en tid der verdenssamfunnet må håndtere ekstraordinære problemer som følge av internasjonal terrorisme.»

Debatten i FNs sikkerhetsråd endte med at det ikke ble flertall for forslaget til resolusjon som USA og Storbritannia hadde utarbeidet. Et annet forslag fra Benin, Libya og Tanzania, som fordømte Israel, ble det ikke stemt over.

Mange vestlige land ga sin støtte til den israelske redningsaksjonen. Representanter fra Storbritannia og USA kalte den for «en umulig operasjon».

I dag blir den utrolige redningsaksjonen, og de som ble drept, minnet i Israel. Her er navnene på dem som mistet livet:

Yonathan Netanyahu, IDF-soldat.

Dora Bloch, gissel.

Jean-Jacques Mimouni, gissel.

Ida Borochovitch, gissel.

Pasco Cohen, gissel.

Statsminister Benjamin Netanyahu er i dag i Uganda på offisielt statsbesøk. Der har Entebbe-aksjonen blitt markert.

I en seremoni på den tidligere Entebbe-flyplassen for å markere 40-årsdagen, erklærte presidenten i Uganda, Yoweri Museveni, at Israel gjorde helt rett i å gjennomføre Entebbe-aksjonen. Det skriver Times of Israel.

Netanyahu skal ha møter med sju afrikanske statsledere mens han er i Uganda. De neste dagene skal han også på offisielt statsbesøk til Etiopia, Kenya og Rwanda.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte Kenyas president Uhuru Kenyatta i februar. (Foto: GPO)
Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte Kenyas president Uhuru Kenyatta i februar. (Foto: GPO)
Forrige artikkelPalestinere fra Hebron ga jødiske terrorofre førstehjelp
Neste artikkelTel Aviv-terrorister var inspirert av IS
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Geir Knutsen kom første gang til Midtøsten som FN-soldat i Libanon i 1984. Til sammen har han bodd i Libanon og Israel i over fire år. Han har vært medlem i MIFF siden 1988. Høsten 2013 begynte han i en deltidsstilling i MIFF og i full stilling fra januar 2016.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -