Ytringsfrihetens grenser
Robert Kilroy-Silk er 61 år gammel og har vært medlem av Parlamentet for Arbeiderpartiet. Han var ledet et samtaleprogram på BBC TV. Han skrev en artikkel i Sunday Express der han tok for seg de arabiske statene. Han skrev at «barbariske» stater har bidradd lite til verden bortsett fra å eksportere olje (som er funnet og utvunnet av europeere og amerikanere) og terrorisme. Arabere er selvmordsbombere, de kutter av armer og bein og de undertrykker kvinner. Det er vel vanskelig å påvise at noe av det han skrev er faktisk feil. Likevel førte dette til at hans program ble tatt av luften i BBC. Men ikke bare det: Commission for Racial Equality (rasemessig likestilling) anmelder ham til politiet for brudd på en paragraf som har en strafferamme på 7 år. Ytringsfriheten tillater altså ikke å skrive noe slikt i det «multikulturelle» Storbritannia.
Tom Paulin er fast gjest på BBC TV. Han har uttalt i den egyptiske avisen Al-Ahram at jødiske bosettere «som er født i Brooklyn» bør «skytes og drepes» fordi «de er nazister», og «jeg føler ikke noe annet enn hat mot dem». Han oppfordrer altså direkte araberne til mord. Det er tydeligvis helt i orden i BBC og det «multikulturelle» Storbritannia. Det har ikke vært noen reaksjon i det hele tatt, bortsett fra en uttalelse om at Paulins «polemiske, hardhendte stil har vakt forargelse i USA, hvor det jødiske spørsmålet er notorisk følsomt». Noen dager etter Paulins uttalelse fulgte noen «aktivister» hans oppfordring og drepte fem år gamle Danielle Shefi og noen til. Men det betyr tydeligvis ikke noe for BBC, som absolutt ikke er følsom for «det jødiske spørsmålet».
Men Steyn sier at det viktigste for ham ikke er Kilroy eller Paulin eller jødene, eller at saudiene halshogger menn for angivelig homoseksualitet, eller at det «moderate» parlamentet i Jordan ikke klarer å forby «æresdrap», eller at dersom Robert Mugabe skulle komme inn i et toppmøte i den arabiske liga, vil han være den mest demokratisk legitime lederen i rommet. Det største spørsmålet for ham er: Hva slags framtid har Vesten i denne typen «multikulturelt» samfunn?
Immun mot kritikk og debatt
En viktig grunn til at den arabiske verden er i sin nåværende sørgelige tilstand, er at «vanskelige» spørsmål ikke kan stilles uten at man risikerer alvorlige følger for liv og helse. De to siste årene er syv saudi-arabiske redaktører sparket for å ha kritisert regjeringens politikk.
Når katolske grupper klager over Terrence McNallys Broadway-stykke Corpus Christi, hvor en homoseksuell Jesus har analsex med Judas, sier kunstfolkene at et sunt samfunn må ha kunstnere med «mot til å utforske grenseoverskridende ideer». – Men når det muslimske samfunnet i Cincinnati klager over det lokale teaterets nye stykke om en palestinsk selvmordsbomber, blir framføringen straks stanset: De «modige», «grenseoverskridende» kunstfolkene folder seg sammen som et beduintelt.
Dette stykket var latterlig pro-palestinsk. Det nyttet ikke. Poenget er at Islam er hevet over diskusjon. Altså må slikt ikke behandles, uansett innhold. Og slik ble det.
Den franske innenriksministeren fløy til Egypt for å søke velsignelse for sine nye religions-lover hos den store imamen ved al-Azhars teologiske institutt. Det ser ut for at muslimske teologer i økende grad regner Frankrike for en del av Dar al-Islam (Islams hus) og vurderer lovene i forhold til det.
Når ytringsfrihet, kunstnerisk frihet og andre symboler på vestlig pluralisme kolliderer direkte med den muslimske lobbyen, er det oftest muslimene som vinner. Alle de som roper «Sensur!» hvis en radiostasjon i Texas nekter å spille en anti-Bush-sang, har plutselig ikke et ord å si.
Steyn skriver at han får en følelse av at «det flerkulturelle samfunnet» bare er en overgangsfase. Han frykter hva vi er på vei mot.
