Da nazistene var slått i 1945, fantes det noen få jøder som hadde overlevd. I Polen hadde det bodd over 3 millioner jøder før krigen. Da krigen var slutt, var det 90.000 overlevende i Polen. Etter hvert kom jøder som hadde flyktet tilbake fra utlandet, særlig fra det daværende Sovjetunionen, så antallet økte til 250.000. Jødiske organisasjoner forsøkte å gjenoppbygge jødisk li.
Men det viste seg umulig. Jødene følte seg som flyktninger i sitt eget land, hvor deres familie i mange tilfeller hadde bodd meget lenge. Blant annet fikk ikke jødene sine hjem tilbake. I juli 1946 ble 42 jøder drept i byen Kielce. Ingen vet hvor mange jøder som ble drept i ulike deler av Polen, men eksperter anslår ca. 1.00.
Jødene tok signalet. Et stort flertall av de gjenværende jødene dro fra Polen i løpet av to-tre år. Målet var enten USA eller landområdet som like etter ble staten Israe.
Noe slikt som 30.000 ble igjen. I 1968 gav kommunistpartiet disse få jødene skylden for landets økonomiske krise. Det førte til at de fleste av jødene flyktet fra Polen. Siden har det bare vært noen ganske få tusen jøder igjen de.
Polen var kanskje det verste landet etter krigen. Men også en rekke andre land gav de jødene som hadde hatt den frekkhet å overleve nazismen en meget ublid mottakelse. Kilde: En artikkel av Amiram Barkat i Ha’aretz den 9. mai 2004.
