I april sendte Med Israel for fred (MIFF) ut et magasin til over hundre tusen husstander i Rogaland, og noen titusen i andre fylker. Her er noen av våre hovedpoeng:
– Jødene blir behandlet som fremmede over hele verden. Derfor må de ha sin egen stat.
– Et stort flertall av jødene i Israel støtter en tostats-løsning dersom det betyr en ekte fred hvor en stat med jødisk flertall blir bevart.
– Selv ikke de mest «moderate» palestinske lederne godtar at Israel skal forbli en jødisk stat. Det kommer klarest til uttrykk gjennom kravet om å få flytte millioner av palestinere inn i Israel. SV og Den norske kirke med flere støtter dette kravet, som vil gjøre Israel arabisk.
– Jødene ble systematisk diskriminert som minoritet i arabiske land. De siste 70 årene har antallet jøder i arabiske land gått ned fra én million til mindre enn ti tusen. Israel har blitt en nødhavn for de fleste.
– Israel fulgte krigens regler «godt over gjennomsnittlig» under Gaza-krigen i forhold til hvordan andre land følger krigens regler.
– Israel blir behandlet grovt urettferdig av de fleste norske medier. Det er en enorm overfokusering på vold og krigshandlinger hvor Israel er involvert.
Ekstreme ytringer
Hva var reaksjonen på slik informasjon? Jeg dokumenterte telefonhenvendelsene fortløpende på MIFFs Twitter-konto.
Først ute var en mann fra Telavåg i Hordaland. Han var imot boikott av Israel, men for bombing av Israel. «Jeg tror nazistene var mer oppegående enn jødene,» sa han.
Så var det en rasende kvinne fra Bryne. MIFF ble betegnet som «jødeslikkere» og hun håpet at noen ville anmelde oss. Selv var hun «historiker», sa hun og hevdet magasinet var full av historiske feil. Men hun nektet å påvise noen. Kanskje hun ikke kunne?
Heller ikke en eldre herre fra Hauge i Dalane kunne hjelpe med å påvise faktafeil. «Ta dokk i vare neste gang dokk sende ut driden dokkar,» advarte han.
En meningsfelle fra Jæren, også det en eldre mann, var enda klarere i sitt budskap: «Hitler gjorde en stor bragd for menneskeheten.» (…) «Hitler drepte 6 millioner for lite av de svinå.»
Neste ut var en ung mannlig lege fra Stavanger. «Det er noe galt med det folket,» sa han om jødene. Legen betegnet «det jødene driver med på der nede» som «jævelskap». «Jeg blir psykisk syk» dersom jeg får mer informasjon fra MIFF i postkassen, sa han. «De de folkene står for, er død og bedervelse.»
En sint bergenser som ringte fra Ryfylke var kanskje aller mest direkte truende. Han så på MIFFs magasin som et «nazi-tidsskrift». Så du vil ikke bli medlem? spurte jeg til slutt. «Jeg tror jeg heller ville valgt en kule, hvis det var noe alternativ,» svarte han.
«Søren synd Hitler ikke fikk gjort seg ferdig med jødene. Hadde vært rolig i Midtøsten da ja!», skrev «Petter» i en anonym e-post. Det var eksempel på det verste i en serie med mailreaksjoner.
Norske reaksjoner
Jeg merket meg at alle de rasende telefonene – uten unntak – kom fra personer som helt klart har norsk som morsmål, de fleste fra personer over 50 år. Nesten alle de sinte e-postene kom også fra folk med norske navn.
Hvorfor forteller jeg dette? Det er to hovedgrunner.
For det første er det stadig grunn til å minne om at islamistiske ekstremister ikke har patent på jødehat. Antisemittismen har dype og lange røtter i det kristne Europa. Det norske folk har ikke noe å rose seg av på området, snarere tvert imot. Det er viktig og riktig å avsløre det nazi-inspirerte jødehatet som Hamas står for, men det er også viktig å avsløre hvordan den jødiske staten blir diskriminert og hetset i Norge. Vi kan lett la oss sjokkere og engasjere når NRK Dagsrevyen avslører jødehat blant muslimske ungdommer i Oslo, men hva gjør vi med fordommene mot jøder som vi møter fra våre egne venner?
For det andre bør reaksjonene stå som skrekk og advarsel for oss som er venner av Israel. Vi bør aldri komme med ekstreme eller rasistiske ytringer den andre veien. Det er galt i seg selv, og tjener aller minst Israels sak.
