– Det eksisterer vel ingen konkurranse om å være det mest antisemittiske landet i verden? Forhåpentligvis gjør det ikke det, sa Andrew Srulevich fra Anti-Defamation Leagues på slutten av den siste samlingen.
De andre amerikanske delegatene sa seg enige i at det ikke går an å rangere land når det gjelder antisemittisme, og at det heller ikke er noe poeng i å «dele ut slike karakteristikker».
Inn i pensum
Den siste paneldebatten i DMTs seminar for amerikanske gjester fant sted på Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Flere ansatte ved senteret presenterte det de jobber med, inkludert forsker og historiker Øyvind Kopperud som arbeider med en vitenskapelig undersøkelse om antisemittisme i Norge.
Temaet for samlingen var «Myter og realiteter – Hva vi vet om antisemittisme i Norge og hva blir gjort med det?» Direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter (UiO), Nils A. Butenschøn, sa han ikke var klar over hvor alvorlig et problem antisemittismen i Norge var før nylig.
– Da undersøkelsen om rasisme i skolene ble presentert var det et sjokk for oss og alle andre, forklarte han.
Butenschøn lovet nå å få inn antisemittisme i pensum på studiene ved menneskerettighetssenteret. Og for det fikk han rungende applaus fra salen.
– En tragedie av proporsjoner
Ingen av de norske paneldeltakerne var uenige i at antisemittisme var et stort problem i Norge, men ville ikke kalle Norge for en «versting i klassen.»
