Fra 4. november har Hålogaland Teater spilt oppsetningen «Et juleeventyr». «Charles Dickens klassiker er en førjulsopplevelse for hele familien», lokker teateret i Tromsø.
Men noen undrer hva slags budskap som skjuler seg under overflaten.
– I denne oppsetningen er lang nese et entydig signal om at bæreren er gjerrig og hensynsløs, forherdet og asosial. Det problematiske er at de kraftige nesene også hører til en annen og mer levende, stereotyp forestilling, skriver Morten Bartnæs, førsteamuensis ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Norges arktiske Universitet, i Nordnorskdebatt.no.
Bartnæs avslutter sin artikkel slik:
«Vi tar med oss barn og barnebarn for å se en julefortelling om en mann med haukeansikt som nekter å ta inn over seg julebudskapet, som i fellesskap med andre menn i storkapitalist-uniform ødelegger for skikkelige arbeidsfolk, som spotter Frelseren og må vandre hvileløst rundt, nesten like udødelig som Ahasverus, den evige skomakeren fra Jerusalem. De gotiske skrifttypene som i oppsetningen brukes for skrive det gammeltestamentlig klingende navnet hans (Ebenezer), ble forresten i 1941 forbudt i offentlige skriv i Tyskland – fordi de visstnok lignet for mye på Judenlettern.
I stedet for å la seg drive med den være-moralsk-fornærmet-bølgen som det har blitt så populært å kritisere den siste tiden, kan man spekulere på om de lange nesene i Et juleeventyr er et bevisst, kunstnerisk grep – altså omtrent som da Morten Viskum i 1995 la døde rotteunger på olivenglass og lurte dem inn i en kommersiell sammenheng, det vil si blant andre olivenglass i din butikkhylle. I så fall kan vi som tilskuere velge om vi vil se på disse elementene i oppsetningen som i overkant subtil føkking med eget publikum, eller som et djevelsk radikalt kalkulerende innspill i midtøstendebatten – eller kanskje bare som preget av en stadig pinligere, nesten umulig uvitenhet.»
