Stian Lothe: Jødehets gjennomsyrer samfunnet vårt

Sønn til årets vinner av Kjendis-Farmen tar et oppgjør med jødehetsen i det norske samfunnet. Stian Lothe (bildet) så jødehetsen klarere etter at han ble student i USA.

Norske Stian Lothe tar et oppgjør med jødehetsen i det norske samfunnet. (Foto: Instagram)
Stian Lothe mener nordmenn må ta et oppgjør med seg selv. (Foto: Privat/Instagram)
 
Israel er 71 år! Gi din støtte til jubilanten og ta avstand fra de som vil boikotte, ødelegge og utslette! Det er MIFFs medlemmer som gir deg gratis og annonsefrie oppdateringer på miff.no. Bli med på laget!
Klikk her  for å bli medlem av MIFF for kun fra kr. 4,- per uke


I et leserinnlegg i VG skriver Stian Lothe at jødehets gjennomsyrer det norske samfunnet. Lothe, som for tiden studerer russisk og statsvitenskap ved Middlebury College i Vermont, USA, mener at jødehatet må konfronteres og snakkes om skal det bli en bedring. Det var etter at han flyttet til USA for å studere for fire år siden at han ble oppmerksom på jødehatet som eksisterer hjemme i Norge.

“Jeg var på på en fotballturnering for å se på min yngre bror spille da jeg overhørte en samtale mellom to spillere på åtte til ni år. Han ene prøvde å få den andres oppmerksomhet flere ganger uten hell, helt til han utbrøt: «Svar da, din jævla jøde!». Han fikk plutselig oppmerksomheten han søkte. Jeg gikk bort og spurte ham hvorfor han valgte å kalle den andre spilleren en jøde (familien hans hverken praktiserer jødedommen eller har jødisk opphav)”, skriver Lothe i leserinnlegget.

Les mer: Jødehatet står på egne bein

Videre peker han på en undersøkelse utført av Utdanningsetaten i Oslo, hvor det kom frem av en tredjedel av jødiske elever opplever negative hendelser to til tre ganger i måneden, eller oftere, på grunn av sin jødiske bakgrunn. Den samme undersøkelsen viser også at det ved hele 60 prosent av de spurte skolene er elever som bruker ordet “jøde” som et skjellsord mot hverandre.

“Det jødiske samfunnet i Norge er lite, og mange vil kanskje avfeie overnevnte kommentarer som uskyldig erting, siden de som oftest blir utvekslet mellom barn som selv ikke er jødiske. Selvsagt tror jeg ikke at barns kommentarer er underbygget på fiendtlige holdninger mot jøder. Tvert imot tror jeg at folk flest ikke har bestemte forestillinger om jøder. Likevel er slike kommentarer dehumaniserende og kan best kalles trygg norsk hverdagsrasisme”, skriver han.

Nordmenn lar, mer enn andre europeere, sin holdning til jøder bli påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel. Ingen andre forklarer oftere vold mot jøder i eget land med anti-israelske holdninger.

- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -

I tillegg til å være sønn av “Lothepus”, årets Farmen-vinner, har Stian Lothe også over 64.000 følgere på bildetjenesten Instagram. Derfor blir utspillet lagt merke til. Lothe viser til flere personlige opplevelser med jødehets i leserinnlegget sitt. En gang da han var på quiz valgte et av lagene å kalle seg for “Judenschwein”.

“Jeg husker jeg snudde meg til en annen deltager og spurte om det kun var jeg som synes dette var drøyt. Deltageren svarte: “Er det noen i dette rommet som er jødiske eller blir støtt av at én person kaller seg for «jødesvin» på en quiz?”. Jeg husker ikke hva jeg svarte. Helt sikkert en klisjé i duren av Øverlands kjente strofer. Men senere tenkte jeg om igjen på teorien quizdeltageren hadde lagt frem. Dersom en driver jødehets i et rom uten en representant fra det jødiske samfunnet, har en da egentlig drevet jødehets? Falt egentlig treet i skogen dersom ingen hørte fallet? Er det overhodet mulig at jøder ble gasset i konsentrasjonsleirer dersom du, kjære nordmann, selv ikke var tilstede?”.

Regjeringen har laget en handlingsplan for å bekjempe antisemittisme frem mot 2020, men Lothe mener nordmenn må ta et oppgjør med seg selv.

“Regjeringen kan lage handlingsplaner i øst og vest, men ved mindre vi konfronterer oss selv og snakker om jødehetsen i Norge, tviler jeg på at situasjonen vil kunne bedre seg”, avslutter han innlegget, som har fått mange kommentarer.

Rapporten om antisemittisme som kom i 2012 viser en klar kobling mellom holdninger til konflikten mellom Israel og palestinerne og holdninger til jøder generelt. Graden av antisemittisme er størst blant de ivrigste støttespillerne til palestinerne. Kun 28 prosent av deltakerne i meningsmålingen sa at de kjenner en jøde personlig. Samtidig trodde 19 prosent at verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser.

– Det er mange som ikke liker å innse at grensene mellom antisemittisme og Israel-kritikk flyter sammen, skrev Knut Olav Åmås, da han jobbet som kultur- og debattredaktør i Aftenposten.

Stian Lothe tar et oppgjør med jødehets i et leserinnlegg i VG.

Forrige artikkelSnu dere rundt og snakk om likestilling!
Neste artikkelHåper dronning Elisabeth kommer til Israel
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.