– I Norge ligger jødehatet og ulmer

- I Norge ligger jødehatet og ulmer, men vi snakker ikke om det. Det er vi nødt til, skriver samfunnsdebattant Tonje Gjevjon i Dagbladet.
I et leserinnlegg i Dagbladet skriver Tonje Gjevjon at Israels sikkerhetstiltak er nødvendige. (Foto: Faksimile Dagbladet)
I et leserinnlegg i Dagbladet skriver Tonje Gjevjon at Israels sikkerhetstiltak er nødvendige. (Foto: Faksimile Dagbladet)

I et leserinnlegg i Dagbladet stiller samfunnsdebattant Tonje Gjevjon spørsmålet: Hvordan kan jeg fordømme forsvarspolitikken til Israel? I innlegget skriver billed- og performancekunstneren at hennes egne besteforeldre var medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og at de etter krigen ble de dømt for medlemskap i partiet.

– Å ha nazister i familien har utvilsomt påvirket mitt syn på jøder. Jeg har tenkt mye på jødehatet og de grusomhetene som ble gjennomført av til dels kunnskapsrike mennesker. Det mangler jo ikke på dokumentasjon av hvordan propaganda mot jøder vokste frem og ble dyrket i Europa. Det manglet heller ikke på «vanlige mennesker» som ga jødene skylden for arbeidsløshet, dårlig økonomi og egen mislykkethet, skriver Gjevjon.

Gjevjon forsvarer Israel og tar et oppgjør med jødehatet i Norge. (Foto: Privat)
Tonje Gjevjon forsvarer Israel og tar et oppgjør med jødehatet i Norge. (Foto: Privat/ Facebook)

Videre skriver hun at hun i likhet med alle andre har vokst opp med fotografier og filmer om Holocaust, hvor jødene ble stuet inn i togvogner med destinasjon Auschwitz eller noen av de andre av nazistenes konsentrasjonsleirer.

– Vi vet at det var vanlige mennesker som anga jøder, utøvde vold mot jøder, pekte på jøder som avskum og utførte bestialske medisinske eksperimenter på jødiske barn, kvinner og menn.

Bestefaren til Gjevjon var dikter og kunstner. Etter krigen sonet han en fengselsstraff for sitt NS-medlemsskap. Gjevjon var bare fire år da bestefaren døde, men skriver at hun likevel husker ham godt.

– En rar, varm og morsom fyr. Jeg har fotografier av bestefar i Tyskland sammen med Hitlers utvalgte menn. Det er vondt å se bestefar blant disse krigsforbryterne. Men fakta er at både bestefar og bestemor romantiserte omkring det ariske og «norske». De var nasjonalromantikere, skriver hun i leserinnlegget.

Moren til Gjevjon byttet etternavnet sitt, så ikke datteren skulle gjennomgå det samme som hun gjennomgikk. Moren tok også avstand fra foreldrenes nazisme og ga uttrykk for at det ikke holder å hevde at man ikke visste om nazistenes jødehat. Hun mener hver og en av oss har et ansvar for å sette oss inn i nye ideologier.

– I motsetning til nazistene som vil forby det frie ord og ytringsfrihet er nettopp ytringsfriheten den verdien hun verner aller mest om. Jeg har det samme forhold til ytringsfrihet og forstår hvorfor jøder og Israel må beskytte seg mot jødehat og andre staters ønske om å utslette staten Israel, skriver samfunnsdebattanten.

Hun mener at vi i dag ser mye av det samme som under besteforeldrenes tid, systematisk trakassering, propaganda og karikaturtegninger som prøver å få jøder til å fremstå som onde, grådige og urene.

– Jeg lurer på hva jeg ville gjort om det var jeg som var jøde og mine foreldre eller besteforeldre hadde opplevd Holocaust. For hva forventer vi av jødene i Israel og ellers i verden? Og hvordan kan jeg fordømme forsvarspolitikken til Israel?

Gjevjon viser blant annet til flere eksempler på samtidspropaganda mot Israel og jøder i dag. Blant annet nevner hun FN-rapporten som også MIFF tidligere har omtalt, hvor Israel fikk skylden for at palestinske menn slår sine kvinner. Hun viser også til TV2-programmet Vårt lille land, som laget en reportasje om jøders situasjon i Norge.

– Den jødiske befolkningen i Israel er sammensatt og noen av dem ønsker ikke at Israel skal eksistere i det hele tatt. Samtidig er det viktig å huske på at mange israelske soldater er drusere, arabere (stort sett kristne), tsjerkessere og andre ikke-jøder. Mange arabere gjør en stor innsats, til og med som offiserer i den israelske hæren. Beduinene er berømte som sporfinnere i ørkenen og jobber som grensevakter, skriver Gjevjon, og legger til at det ikke bare er jøder som forsvarer Israel, og at det heller ikke er alle jøder som forsvarer Israel.

– Men jødehatet fantes lenge før Israel og har en lang historie. Tyskland føler et spesielt ansvar for Israel og har gjort helomvending med hensyn til sitt forhold til jøder. I Norge ligger jødehatet og ulmer, men vi snakker ikke om det. Det er vi nødt til, skriver billed- og performancekunstneren i innlegget sitt i Dagbladet.

Gjevjon mener også vi må våge å snakke mer om Israel og deres ytre trussel. Hun mener landet har god grunn ti å ruste seg opp mot en ny trussel mot jødene.

– De vet at det ikke er noen grense for den brutaliteten vi mennesker kan utsette en folkegruppe for. Jøder kan ikke tillate seg å være naive. De har erfaringen i blodet.

Videre skriver hun at det er helt rasjonelt å basere seg på de erfaringene man har. Hun stiller spørsmålet ved hvordan hun kan forlange at Israel skal se forbi alle truslene de konstant står overfor, og ta sjansen på at det går bra hvis de er mindre på vakt. Hun skriver at Israel er omgitt av arabiske land som ønsker landet utslettet.

– I Palestina finner vi Hamas som har hatt, og har, som målsetting å utslette Israel. Dette er realiteter Israels regjering og befolkning må forholde seg til. Så hva kan jeg ikke akseptere at Israel gjør for å sikre seg? skriver hun i avslutningen av innlegget.

Tidligere i år skrev Stian Lothe et leserinnlegg i VG hvor han påpekte noe av det samme. Der skrev han at jødehets gjennomsyrer samfunnet vårt. Også MIFF har avdekket hvordan antisemittismen kommer til syne i sosiale medier.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Ingen artikler å vise