Argumenterer for sameksistens mellom jøder og arabere

Mange israelere ivrer for adskillelse fra palestinerne. General Gershon Hacohen mener det vil undergrave Israels sikkerhet og ødelegge for sameksistens.

Den israelske sikkerhetsbarrieren ved kontrollposten Kalandiya nord for Jerusalem. (Illustrasjonsfoto: Scott Campbell, flickr)
Den israelske sikkerhetsbarrieren ved kontrollposten Kalandiya nord for Jerusalem. (Illustrasjonsfoto: Scott Campbell, flickr)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Gershon Hacohen er seniorforsker og førsteamanuensis ved Begin-Sadat Senter for strategiske studier. Han tjenestegjorde i IDF i 42 år og er generalmajor i reservestyrkene. Hacohen har tidligere ledet tropper i kamp på frontene mot Egypt og Syria. I sin militære karriere var han blant annet sjef for IDFs militære høyskoler.

 

Problemet med gjerder

I en ny artikkel publisert av Begin-Sadat Senter for strategiske studier argumenterer Hacohen for å beholde militær sikkerhetskontroll over Vestbredden. Å trekke seg tilbake bak en sikkerhetsbarriere er ikke en god nok løsning, noe han mener erfaringene fra Gaza-krigen bekrefter.

For å sikre en barriere kreves det rutinemessige patruljer og en stor mengde overvåkningskameraer. Ethvert mekanisk system har punkter som kan omgås og en fiende som forstår et defensivt gjerde kan komme rundt det, påpeker Hacohen. Han argumenterer for en mer åpen, fleksibel, dynamisk form for sikkerhetsaktivitet, som gjør det umulig for fienden å forutsi bevegelsene til IDF. Dette innebærer stadig endring av aktivitetsmønster og kontrollpunkter.

Etter at Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, er det blitt betydelig mer komplisert å drive effektiv etterretningsarbeid i byen. Snarere enn å beskytte Israel, begrenser gjerdet som omringer Gaza israelske operasjoner inne i byen, mener Hacohen.

– I det øyeblikket Israel bygger et gjerde, og slutter å operere på den andre siden, frigjør det palestinerne til å skape en godt strukturert militærmakt. En slik styrke, som nå inkluderer Hamas-bataljoner, brigader, og kommando- og kontrollsystemer i hovedkvarter, kan bare bli ødelagt av krig. Derimot, hvis Israel mottar informasjon om, for eksempel et bombelaboratorium på Vestbredden, kan Israel bare gå inn i området med to jeeper og arrestere de mistenkte uten en større opptrapping av situasjonen, skriver den erfarne militære lederen.

Israels tilstedeværelse med sikkerhetsstyrker på bakken på Vestbredden er derfor avgjørende for å hindre Hamas og andre terrorgrupper i å organisere seg. Større organiserte angrep kan bli stanset i en tidlig fase på Vestbredden, mens i Gaza er Hamas i stand til å planlegge, trene og utføre angrep mot Israel.

– Dagens virkelighet på Vestbredden ligger et sted mellom krig og fred. Det er ikke stabilt, men det er ikke radikalt ustabilt heller. Det er noe som gjenspeiler nøye hvordan livet oppleves for de fleste innbyggerne i Midtøsten, påpeker Hacohen.

I dag står Israel overfor daglig motstand på Vestbredden, men på et lavt nivå. Alternativene kunne være periodiske kriger, som man har sett på Gaza-stripen de siste årene. Med en israelsk tilbaketrekning kan det siden bli aktuelt å gjenerobre området i en forsvarskrig. (Hacohen bemerker at Israels tilbaketrekning fra Gaza ikke ga landet internasjonal legitimitet til å forsvare seg mot de påfølgende rakettangrep.)

 

Sikkerhetskontroll i Jordan-dalen

En av de store utfordringene i Gaza er våpensmugling . Selv egypterne, som er midt i en kamp med Islamsk Stat i Sinai, har vært ute av stand til å stanse dette. Dersom panservernraketter ble smuglet inn på Vestbredden, ville det kreve endring i IDFs fremgangsmåte. Israelske styrker ville ikke lenger være i stand til å kjøre inn i palestinske flyktningleirer, og vil bli tvunget til å revurdere hvordan de trygt kan transportere barn til skolene.

– Den eneste måten å hindre smugling inn på Vestbredden er å kontrollere Jordan-dalen og gjennomføre inspeksjoner, skriver Hacohen.

 

Krigens nye ansikt og bosetningenes nødvendighet

Hacohen viser til boken The Utility of Force: The Art of War in the Modern World. I boken presenterer den britiske generalen Rupert Smith et nytt konfliktparadigme som han kaller “Krig blant folkene”. Smith hevder at i stedet for å bli definert ved sammenstøt mellom uniformerte hærer på en slagmark, kjennetegnes dagens krigføring nå ved at krigene stadig blir utkjempet mellom parter som er blant sivilbefolkningen.

Tradisjonell og ny krigføring er som forskjellen mellom gresk teater i oldtiden og kino i dette århundret, mener Hacohen. Man kan hevde at de begge er ”teater”, men de to er helt forskjellige. Moderne film- og kinoteknologi tilbyr alle slags nye triks som nå kan bli brakt til scenen.

Hacohen mener oppfyllelsen av palestinernes nasjonale ambisjoner om sin egen stat ”kolliderer med Israels sikkerhet fordi en suveren palestinsk stat ville true Israel. Selv om en palestinsk regjering prøvde å opprettholde en fredsavtale, ville det finnes grupper internt som vil kunne avvise og prøve å undergrave avtalen. En bombekaster gjemt i en bil og avfyrt mot Ben-Gurion flyplassen vil være en katastrofe, og dette scenariet er en reell mulighet, selv om en palestinsk regjering forsøker å forhindre det”.

Han understreker dette poenget med at hvem som helst i dag kan lage hjemmelagde våpen ved hjelp av enkle instruksjoner på internett.

 

Atskillelse er ikke svaret

Hacohen mener at hovedideen bak en tostatsløsning er etableringen av en binær orden hvor to separate områder eksisterer uten interaksjon mellom dem. Når Haim Ramon og Ehud Barak anfekter sin “vi er her, de er der”-tilnærming, prøver de å overbevise offentligheten til å akseptere Oslo-avtalen selv uten den rosenrøde visjonen, som opprinnelig lovet et nytt Midtøsten. I stedet argumenterer de for separasjon på grunnlag av at israelerne ikke lenger ønsker å se araberne.

Hacohen tror israelerne ikke har noe annet valg enn å leve med araberne, og tror at en “ny likevekt”, er under utvikling mellom Jordan-elven og Middelhavet . Denne likevekten gjenspeiler en ny orden, og tilbyr mye håp, mener han.

Hacohen mener å se et eksempel på dette i Nasaret, i det nordlige Israel der to nasjonale enheter har samme geografiske plass, men er ordnet på en slik måte at hver enkelt har steder som gjenspeiler deres egen stat eller folk. Jøder og arabere i Nasaret sameksisterer og arbeider sammen, men deres levemåter – deres butikker og mat og lignende – er organisert på en annen måte.

Hacohen avslutter: ”Hvis vi tillater et større antall palestinere innreise til Israel for å arbeide, og prøver å legge til rette for daglige interaksjoner som skaper livsforbindelser mellom folkene, kan denne type modell til slutt dukke opp i hele landet Israel”.

Forrige artikkelIsrael bryter alt samarbeid med UNESCO
Neste artikkelIsraelske forskere bak mulig gjennombrudd i behandling av Alzheimers sykdom
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -