Jødenes historie i Egypt

Jødene har tradisjonelt vært forfulgt og diskriminert i alle arabiske land, selv om det også har vært gode perioder innimellom. Jøder og kristne har generelt hatt status som dhimmier, “beskyttede” vantro som skulle få leve i fred så lenge de “kjente sin plass” og godtok en omfattende diskriminering, bl. a. med store ekstraskatter.

Her skal vi få et ørlite gløtt inn i jødenes historie i Egypt. Men det finnes lignende stoff fra alle arabiske land. Det store unntaket er Saudi-Arabia, der har jøder ikke hatt adgang siden 600-tallet.
Vi husker at Josef og Maria flyktet til Egypt med Jesus-barnet for å unngå at Herodes skulle drepe ham (Matt 2:13). Allerede den gangen bodde det mange jøder i Egypt. Men da Islam ble innført på 600-tallet, ble det nye tider for jødene. Noen eksempler:

Kalifen Al-Hakim bestemte at jødene skulle gå rundt med bjeller, slik at ingen skulle være i tvil om hva slags foraktede mennesker som kom. Denne forordningen tok slutt etter ei tid, men kravet om at jødene skulle ha klær som klart skilte dem fra muslimene, har vært gjennomført helt til britene fikk slutt på det i kolonitida.

I 1012 ble den jødiske ghettoen i Cairo ødelagt, og de fleste innbyggerne der drept. Omkring år 1200 var det en serie angrep på jødene, slik at antallet jøder i Egypt gikk sterkt tilbake. På 1300-tallet var det en rekke pogromer – episoder der en stor menneskemengde gikk løs på jødenes ghettoer.

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

Jødene flytter til Europa
I oldtiden og tidlig middelalder bodde de fleste jødene i det arabiske området. Men fra ca. 1200 og utover snudde det seg. Med alt det som var av forfølgelse og diskriminering i det kristne Europa, ble dette området likevel etter hvert det befolkningsmessige tyngdepunktet for jødene. Det forteller mye om livet for jødene i arabiske land: Europa var, tross alt, bedre!

Dagligliv
Så hopper vi over flere århundrer med diskriminering og tidvis forfølgelse fram til 1800-tallet. Her er en skildring fra dagliglivet i Cairo omkring 1850, fritt gjengitt:

Jødene blir sett på med den største forakt. Det har vært vanlig i Cairo at araberne slo jødene hvis de passerte dem på høyre side -jødene skulle gå på venstre side av muslimer, for der går Satan! Jødene tør sjelden si et ord når de blir utskjelt eller slått av arabere. Mange jøder er nemlig dømt til døden på grunn av falske anklager om at de har brukt respektløse ord om Koranen og profeten Muhammed. Det er vanlig å høre at araberne skjeller sine esler ut for å være jøder – et uttrykk for den dypeste forakt.

I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at i land hvor islamsk lov gjelder, stiller ikke-muslimer meget svakt i rettssaker. For dersom ord står mot ord, og det gjør det jo ofte, vil muslimens ord alltid tillegges størst vekt. Og hvordan skal man vel kunne bevise at man ikke har sagt noe respektløst om Mohammed? – Dette er situasjonen kristne befinner seg i fremdeles i mange muslimske land (flere og flere etter hvert som kolonitidens lover blir mer og mer erstattet av islamske).

Jødene har fra gammelt av ofte vært beskyldt for ritual-mord. Det heter da at jødene bruker blod fra ikke-jøder, fortrinnsvis barn, i sitt påskemåltid. Slike beskyldninger er aldri noen gang bevist, og de strir mot alt det den jødiske tro står for. Jødisk religion tillater ikke en troende å innta blod eller blodmat overhodet. I Egypt var detritualmord-beskyldninger mot jødene seks ganger bare i åra fra 1870 til 1892, og mange ganger før og siden. Slike beskyldninger blir nesten alltid fulgt av store opptøyer mot jødene. Fremdeles blir det i arabiske land solgt bøker med ritualmordbeskyldninger mot jødene.

Kolonitida
I løpet av 1800-tallet kom Egypt under britisk innflytelse. Britene fikk opphevet den verste diskrimineringa mot jødene, og gav dem en viss beskyttelse mot pøbelen. Men de kunne ikke hindre en lang rekke “episoder”. Noen av episodene var rettet mot jøder fordi de var “fremmede”. Mange kom på bakgrunn av konflikten mellom jøder og arabere i Palestina – det nåværende Israel. Her er noen eksempler:
I 1945 var det store anti-jødiske opptøyer rundtom i Egypt. 10 jøder ble drept, 350 skadd. Synagoger og jødiske butikker ble plyndret og brent.

22. juli 1948 stod det et leserbrev i den egyptiske avisa Akhar Saa. Her het det blant annet (sitat): “Det ser ut for at egyptere flest ikke er klar over at blant egyptiske muslimer er det noen med lys hud. Hver gang jeg tar trikken, hører jeg folk rundt meg si, mens de peker på meg med fingrene: “En jøde, en jøde.” Jeg er blitt banket opp mer enn en gang av denne grunnen. Derfor ber jeg om at dere vennligst trykker et bilde av meg og gjør det klart at jeg ikke er jøde og at jeg heter Adham Moustafa Ghaleb.” Så langt en muslim som fikk oppleve litt av hvordan jødene hadde det til daglig.

Jødene blir jaget
Da Nasser kom til makten i Egypt i 1954, ble mange jøder arrestert og deres eiendom konfiskert. Dette skjedde i enda større målestokk i 1956. En stor del av jødene fikk skriftlig ordre om å forlate Egypt. I 1958 ble det offisielt bestemt at ingen jøde som forlot Egypt, noen gang kunne vende tilbake.

Dette er noe av bakgrunnen for at det i dag nesten ikke er jøder igjen i Egypt. Mens det tidlig på 1900-tallet var ca. 80.000 jøder der, er antallet nå under 300, vesentlig eldre.

Jødene fra arabiske land
Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. De fleste jødene har vonde minner. De har ikke noe annet sted å flykte til. Lille Israel er på størrelse med et norsk fylke (det er plass til ca. 15 land på størrelse med Israel i Norge), og utgjør 0,18 % av det arabiske området. Det vil si at de er fordrevet (mer eller mindre direkte) fra 99,82 % av det området som PLOs charter kaller “det arabiske hjemland”.

– Jødene utgjorde en flere ganger så stor del av befolkningen i den arabiske verden før de ble jaget. Jødene har altså ikke fått for mye arabisk land, snarere tvert imot.

Forrige artikkelForandringens vinder i Iran
Neste artikkelErstatninger i Østerrike
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -