For en kurdisk stat

Det bor 30-35 millioner kurdere i Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Selv om det kurdiske området er oppdelt av grenser, henger det sammen geografisk. Det er et eldgammelt folk med eget språk og egne skikker. Det er mer enn folkene i flere uavhengige stater kan slå i bordet med.

Denne artikkelen er en gave til deg fra medlemmene i Med Israel for fred (MIFF). Hvis også du blir medlem, kan vi nå ut med sannheten om Israel til enda flere. Er du medlem allerede, håper vi du vil verve en venn nå. Klikk her for å gå til registreringsskjema. Medlemskap er gratis ut året!

Det følgende er noen synspunkter, fritt gjengitt, fra en lederartikkel i Jerusalem Post 29. mai 2004.

Det bor 30-35 millioner kurdere i Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Selv om det kurdiske området er oppdelt av grenser, henger det sammen geografisk. Det er et eldgammelt folk med eget språk og egne skikker. Det er mer enn folkene i flere uavhengige stater kan slå i bordet med.

Kurderne utgjør omtrent en tredel av Irak. I 13 år (siden den forrige Golfkrigen) har de i praksis vært et amerikansk protektorat. Det har gått bemerkelsesverdig fint, spesielt når vi tar hensyn til hva slags ustabilt strøk av verden det dreier seg om. Det kurdiske området kan vise fram en stor grad av politisk stabilitet og økonomisk livskraft. Det har de klart selv om de ikke har fått kontroll over sine oljerikdommer.

Moralsk rett til en stat Etter alle vanlige prinsipper burde kurderne hatt sin egen stat for lenge siden. I fredsslutningen etter første verdenskrig ble de offer for kynisme fra stormaktene og forfølgelsesvanvidd fra naboene. Stormaktene laget stater som var langt mindre levedyktige enn en kurdisk stat ville ha vært, for eksempel Libanon. Og alle de landene der kurderne bor, bestemte seg for at de skulle oppfatte kurderne som en strategisk trussel: Hvis kurderne skulle få en uavhengig stat, uansett hvor liten, ville kurderne i alle land gå sammen med denne staten om å kjempe for et Stor-Kurdistan i hele det kurdiske område.

Denne logikken holder ikke. For det er akkurat samme situasjon i flere europeiske land. Det finnes for eksempel et Ungarn, men også en ungarsk minoritet i Romania. Det finnes en tysk og en fransk minoritet i Italia osv. Noe lignende måtte kunne gå for kurderne også. [Men jo sterkere de blir diskriminert, jo svakere tilhørighet vil de rimeligvis føle til staten de bor i. Det bør være en utfordring for flertallet der.] Kurdere og palestinere Både Tyrkia, Irak, Iran og Syria er blant dem som går sterkt inn for at palestinerne skal få en egen stat. Dette til tross for at palestinerne ikke snakker noe annet språk enn nabolandene og er langt færre enn kurderne. De bør kunne innse at de argumentene de bruker for palestinerne, også passer – enda bedre – for kurderne.

Diskriminerng Måten de ulike folkegruppene i Irak har behandlet hverandre på, er også et viktig punkt. Det gjelder aller mest hvordan de arabiske sunni-muslimene har nektet å gi shia-muslimene og kurderne den plassen de fortjener. Denne diskrimineringen er også et sterkt argument for at kurderne fortjener en stat.

Stabilitet Kurderne har altså sterke moralske argumenter for en egen stat. I tillegg kommer at det kurdiske selvstyret har vært vellykket i 13 år. 13 år med relativ ro og vekst er ikke å forakte i denne delen av verden. Å gi kurderne mer frihet i Irak kan skape en øy av stabilitet som kan inspirere resten av det tidligere Irak og siden resten av Midtøsten.

Jerusalem Post mener altså at verden bør opprette et uavhengig Kurdistan i det nordlige Irak, selv om naboene ikke liker det. Det dreier seg både om rettferdighet og om stabilitet og utvikling.

Relaterte artikler:

Kurdere, hykleri og jødehat

Gi kurderne en stat

Vold mellom muslimer

Forrige artikkelPA kan få kontroll over arabiske bydeler øst i Jerusalem
Neste artikkelHewlett Packard bygger fabrikker
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -