Tyrkia benekter folkemord

Blant alle muslimske land i verden er det særlig ett som Israel har korrekte, og i perioder hjertelige, forbindelser med. Det er Tyrkia.

Også tidligere i historien har det jødiske folket ofte følt at tyrkerne behandlet dem bedre enn mange andre.

Kurderne
Dessverre betyr ikke det at tyrkerne alltid har vært og er tolerante mot religiøse og etniske minoriteter. Inntil for få år siden førte Tyrkia en brutal krig mot sin egen kurdiske minoritet (som er muslimsk). Kurderne var nektet så elementære rettigheter som å bruke sitt eget språk i undervisning og ellers. Tusener av kurdere ble drept og jaget på flukt. Vi viser for øvrig til vår artikkel For en kurdisk stat.

Armenerne
Neste år er det 90 år siden folkemordet på de kristne armenerne. Hundretusener av armenere (kanskje en million, nøyaktig tall er ukjent) ble dels slaktet ned, dels sultet og tørstet i hjel fordi de ble drevet ut i ørkenen uten forsyninger.
Men Tyrkia har aldri villet anerkjenne hva som faktisk skjedde, og langt mindre ta noe ansvar. Det nekter å snakke om noen form for erstatning.

Kongressen
Det som nylig er skjedd i den amerikanske Kongressen, bekrefter dette.

Adam Schiff, en demokratisk kongressrepresentant fra California, fikk Representantenes hus til å vedta at Tyrkia ikke skulle få lov til å bruke amerikansk støtte til å betale lobbyister som arbeider for å benekte folkemordet på armenerne i 1915. Det var et ganske lite og nærmest betydningsløst vedtak. Det ville ha hjulpet litt mer hvis folkemordet på armenerne i klartekst hadde vært inkludert i fordømmelser fra Kongressen, slik det er foreslått i resolusjon nr. 193.

Men de som arbeider for at tyrkerne skal få slippe å høre sannheten, mobiliserte. De republikanske lederne i Kongressen avga en skarp erklæring om at de ikke godtok dette vedtaket, og ville sørge for at det ble endret. Og de gav klar beskjed om at det ikke blir aktuelt å behandle resolusjon 193 i denne Kongress-perioden.

Armenerne forsøker riktignok å mobilisere med brev-kampanjer mot Kongressen. Men ganske realistisk blir folkemordet på armenerne ikke anerkjent denne gangen heller.

“Ikke fornærm Tyrkia”
Det er få amerikanere som i og for seg benekter faktum. Men man vil ikke risikere å ødelegge vennskapet og samarbeidet med Tyrkia ved å komme med ubehagelige sannheter. Den tyrkiske regjeringen har gjort det klart at å anerkjenne folkemordet på armenerne, vil bli oppfattet som et slag i ansiktet og vil ha skadelig virkning på forholdet mellom de to landene.

Da Frankrike overveide en lov som anerkjente folkemordet, truet tyrkerne med en serie sanksjoner, og kalte sin ambassadør i Paris hjem i seks måneder. For USA er forholdet til Tyrkia enda mer følsomt. USA trenger Tyrkia som en alliert, som en base for amerikanske styrker og en hjelp til å holde det forholdsvis rolig i Nord-Irak. Både Bush-administrasjonen og lederne i Kongressen mener at forholdet til Tyrkia er altfor viktig til å ødelegge det for en slik sak.

“Den jødiske lobbyen”
Mange israelere synes det er skammelig at det jødiske samfunnet i USA, og også Israel, har engasjert seg på Tyrkias side i denne saken. Jødene burde være, og er på en måte, følsomme for den tragedien armenerne har opplevd. Men Israels forhold til Tyrkia er for viktig til å ta mye hensyn til gamle ting. Det er, som en jødisk talsmann i USA uttrykte det, en balansegang “mellom de moralske faktorene og de strategiske interessene”.

Men siden forholdet mellom Israel og Tyrkia nå er kjøligere enn for noen år siden, forsøker noen jødiske organisasjoner å tone ned sitt engasjement i denne saken.
Kilder: En artikkel av Nathan Guttman 12. august i Ha’aretz. Microsoft Encarta leksikon.

Manglende oppgjør farlig
For egen del vil vi tilføye: Det er farlig å nekte å ta et ordentlig oppgjør med massedrap av et slikt omfang, selv om det er lenge siden. Det øker faren for at det skal skje på ny.

Det samme gjelder, i enda større grad, det som er skjedd og skjer i Sudan: I Sør-Sudan hvor over 2 millioner mennesker (flest kristne) er drept og i Vest-Sudan, hvor titusener av mennesker dør nå. Det er ikke seriøst tale om å bringe noen for retten.

Summen av alt dette ligger farlig nær å bety at muslimer fritt kan drepe hundretusener uten å risikere noe særlig, ikke en gang verbal fordømmelse i noen særlig utstrekning. Dermed er det duket for nye tragedier.
Og sammenlikner vi med den kritikken jøder hele tiden blir utsatt for, blir det helt grotesk.

Relatert tema:
Når Israel fordømmes…

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Forrige artikkelGjennomsnittslønnen ned med 3,7%
Neste artikkelStenger Vestbredden og Gaza i høytidene
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise