Iran mot Arafat

Det skjedde noe forholdsvis oppsiktsvekkende i FN nylig. Frankrike gikk sammen med USA om en FN-resolusjon som forlanger at Syria trekker seg ut av Libanon. Bakgrunnen var tegn på at Iran og Syria vil skape en base i Libanon for Iran og Al-Qaida.

Frankrike er ellers forsiktig med slike resolusjoner.

Iran vil ta over
Iran med sitt underbruk Hizbollah (som er stasjonert i Libanon nær grensen til Israel), har i det senere fått en stadig større plass i kampen mot Israel inne i Israel, på Vestbredden og i Gaza. Det er i stor grad Arafat som har sluppet dem til, i håp om å puste liv i intifadaen igjen. Håpet for intifadaen var at det skulle tvinge Israel til å trekke seg ut fra hele Vestbredden og Gaza uten noen ordentlig fredsavtale. Arafats samarbeid har foregått i omkring to år. – Siden Iran ligger langt borte, er Iran avhengig av velvilje fra Syria, som også kontrollerer Libanon. Det er noe av bakgrunnen for at Israel har truet Syria i den senere tid, og angivelig drept en terrorist i Syria.

I Libanon
29. august i år ble det skuddveksling i den palestinske flyktningeleiren Ein Hilweh i Libanon. Den ligger nær Sidon (Saida). Det bor ca. 60.000 palestinere der. De har en velbevæpnet milits på 5.000 mann og 5.000 til i reserve. Det er Arafats viktigste base i Libanon. For den libanesiske regjeringen og militæret er det utland, det vil si under palestinsk kontroll.

Skuddvekslingen førte til at to palestinere ble drept. Men det var ikke de som var målet. Målet var Fatah-lederne der, altså Arafats fremste folk. Angriperne var tilsynelatende en liten radikal islamistisk, palestinsk organisasjon. Men ifølge vestlig etterretning var angriperne i virkeligheten fra Pasderan, de iranske revolusjonsgardistene som sorterer direkte under Irans øverste leder Ali Khamenei. Hensikten var å erstatte Arafats Fatah-bevegelse som den viktigste palestinske væpnede styrken i Libanon med folk som er lojale mot Iran.

I Gaza
Noen få dager før skuddvekslingen i Ein Hilweh forsøkte uidentifiserte palestinere å drepe brigadegeneral Tarek Abu Rajab, nestkommanderende for det palestinske styrets etterretning i Gaza. Men han ble ikke drept, bare såret. Etterretningssjefen Amin al Hindi fikk tillatelse av Arafat til å be israelerne om å ta Rajab inn på sykehuset i den israelske byen Ashkelon. For de regnet med at Hizbollah-agenter stod bak drapsforsøket og at de ville forsøke igjen. De var usikre på hvem de kunne stole på i Gaza, det var best å få ham i sikkerhet i Israel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arafats dilemma
2-3 uker før skuddvekslingen i Ein Hilweh sendte oberst Sultan Abu Einan, Fatahs øverstkommanderende i leiren, en melding til Arafat om at hans antatt allierte, Hizbollah og Iran, planla å ta over leiren. De rekrutterte Fatah-soldater, og tilbød dem 500 dollar i måneden.

Det satte Arafat i et dilemma. Han kunne ikke risikere å miste Ein Hilweh, det kunne føre til at dette ble gjentatt i de palestinske områdene. Arafat kjenner bedre enn noen Hizbollah-cellene på Vestbredden og i Gaza, han har selv invitert dem inn. Dessuten kjenner Arafat til at Iran samarbeider med Al-Qaida. Å bli innblandet i det, kan føre til at amerikanerne gir Sharon grønt lys til å fjerne Arafat.

Arafat gav derfor ordre om å kaste iranerne og Hizbollah ut av leiren. Iranerne forsøkte da å drepe lederne i Fatah i ett brutalt angrep. Men de mislyktes. Sjefen i leiren fikk bare lette skader, sikkerhetssjefen var uskadd.

Ønske om base
Hizbollah har allerede ca. 300 mann i Gaza. Al-Qaida har 10-15 mann der.
Hvis iranerne hadde lykkes å overta Ein Hilweh, og særlig hvis de kunne gjort det i det skjulte ved å bruke palestinske stråmenn slik hensikten egentlig var, ville det gitt dem en base i det indre Middelhavet. Denne basen kunne ha vært brukt til smugle forsyninger til Sinai og derfra (via tunnellene) til Gaza.

Denne basen hadde nok iranerne tenkt seg som utgangspunkt for terrorangrep på Israel, Tyrkia og Europa. Hensikten kunne være å skremme dem fra å støtte et amerikansk angrep på Irans atomanlegg. I Tyrkia kan også et mål være å angripe oljehavnen Ceyhan, som etter hvert er ment å brukes til å skipe ut olje fra Det kaspiske havet. Denne oljen vil, hvis og når transporten kommer i gang, redusere Vestens avhengighet av olje fra Midtøsten.

Konfrontasjon
I denne situasjonen ønsker vestlige land altså å få Syria ut av Libanon slik at libaneserne kan begynne å bli herrer i eget hus og få Hizbollah under kontroll.

Inntil iranerne har fått atomvåpen, har de ikke mye å stille opp med militært. Dersom Hizbollah sender sine mange Katyusha-raketter mot Israel, kan det føre til at kanskje 100 israelere blir drept eller skadet. Det er naturligvis mye, men det er ingen strategisk trussel mot Israel. Israel kunne – om det ville – bombe syriske byer til ruiner uten at Iran kunne hjelpe. Irans flyvåpen er håpløst gammeldagse i forhold til det Israel har.

 

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Forrige artikkelFalt 6,9 prosent i 2003
Neste artikkelSøker budsjettstøtte i Knesset
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no