I ca. 2600 år har det bodd jøder i det som nå er Irak, fra mange jøder ble bortført til Babylon i 597 f. Kr. Nå er det bare 17 jøder igjen.
De føler seg for gamle til å dra, eller de håper å få solgt sine eiendeler til noenlunde akseptable priser først. Det siste jødiske bryllupet var i 1978, og det er ingen barn.
For første gang ble det dette året ikke blåst i shofar – bukkehorn – i synagogen i Bagdad på Rosh Hashana, jødisk nyttår. Og for første gang var det ingen som bad på gravene til de døde forfedrene på Bagdads jødiske gravlund. Den ligger like ved Sadr-bydelen, hvor mange av de to millionene shia-muslimene kjemper mot de amerikanske soldatene og gir jødene skylden for krigen. Å se ut som en jøde der er praktisk talt å be om å bli drept.
Historien
I 1950 bodde det ca. 150.000 jøder i Irak. I Bagdad var det 56 synagoger. Men i årene før hadde jødehat bygget seg opp i Irak, dels som følge av en sterk nazistisk innflytelse, dels som en reaksjon på at staten Israel ble dannet. 3. mars 1950 vedtok det irakiske parlamentet en lov som tillot jødene å forlate Irak, men da ville de miste sitt statsborgerskap. I mars 1951 ble det vedtatt at jøder som hadde mistet sitt statsborgerskap, skulle fratas sin eiendom. I løpet av dette året gav de aller fleste jødene opp og dro. 120.000 jøder dro med fly til Israel (via Kypros). Resten dro på andre måter.
Ca. 3.000 jøder valgte å bli. Da Saddam Husseins parti kom til makten i 1968, satte de i gang ulike typer forfølgelse av den vesle jødiske minoriteten. Blant annet ble ni jøder hengt offentlig i Bagdad fordi de skulle ha vært spioner. Forfølgelsen, særlig av velstående jøder, fortsatte på 1970-tallet.
Men fra 1980-tallet av stod jødene under spesiell beskyttelse av Saddam Hussein, trolig som en slags takk for amerikansk støtte i krigen Saddam Hussein startet og førte mot Iran. Stadig flere jøder forlot likevel Irak. Like før amerikanerne gikk til angrep i 2003, holdt de siste 34 jødene i Bagdad-området påske sammen i Meir Tweig-syanagogen, den eneste som var igjen.
Myter om jødene
Nå er den etablerte «sannheten» i Irak, som forkynnes fra moskeer, at det var jødene som stod bak USAs krig i Irak. Jødene er angivelig ute etter å ødelegge muslimene, og de får kristne til å gjøre det for seg. Og ellers var det selvsagt jødene som stod bak 11. september-terroren i USA. Hvorfor var det ellers ingen jøder i bygningene da de raste sammen? (For ordens skyld: Selvsagt ble også mange jøder drept.)
De få gjenværende jødene nå sier at de er kristne. Men de kristne blir også rammet av bomber og vold.
Al-Sadr, den shiamuslimske opprøreren som har fått stor dekning, holder stadig taler i fredagsgudstjenesten der han framfører konspirasjonsteorier om forholdet mellom jødene og krigen. Ett eksempel var hans forklaring på hvorfor det er mangel på elektrisitet i Irak. Det har seg da nemlig slik at det egentlig er nok elektrisitet i Irak, men USA eksporterer den til Israel!
«Zionistene» får skylden for drapsbølgen på irakiske akademikere og intellektuelle. Og jødene «kommer for å kjøpe opp landet», så alle jøder som forsøker å kjøpe eiendom i Irak, må drepes.
Positivt
De eneste positive ordene Halperin hørte om jøder, kom fra irakere som hadde kjent jøder eller hadde hørt om dem fra foreldre eller besteforeldre som hadde kjent jøder.
Det finnes fremdeles et kontor i Bagdad hvor man kan finne opptegnelser om fødsler, ekteskap og død blant jødene i Irak tilbake til 1889, og likeså om hva det jødiske samfunnet eide. Noen av dem som nå bruker disse eiendommene, betaler fremdeles leie til dette kontoret, som blir bestyrt av en mann i 70-årene.
Og da noen kom for å plyndre kontoret, samlet de muslimske naboene seg og jaget tyvene bort.
