Tyrkia, Europa og Israel

Jøder og tyrkere har lenge ment at de ikke ble tatt på alvor av europeerne.

Jøder og tyrkere har lenge ment at de ikke ble tatt på alvor av europeerne.

Men nå i desember har EU endelig bestemt seg for å begynne offisielle samtaler med Ankara om å slutte seg til det europeiske fellesskapet. Et spørsmål er hvilken virkning det kan få for Israel hvis Tyrkia blir tettere knyttet til Europa.

Mer vestlig
Israel har en klar strategisk interesse av at Tyrkia skal være forankret i Vesten, og har støttet Tyrkia i å få gode avtaler med EU. Jo bedre Tyrkias forhold til EU er, jo mindre vil trolig fristelsen være for tyrkerne til å forlate den vestlige folden.

I november 2002 vant AKP valget i Tyrkia. Det er et parti med islamske røtter. (Se artikkelen Israel og det tyrkiske valget.) Det førte til uro i Vesten. At dette partiet viste seg å fortsette en pro-vestlig linje og ønsket om å bli EU-medlem, beroliget mange i Europa.

Tyrkias innsats for å tilfredsstille EUs krav til medlemskapsforhandlinger har utvilsomt bidradd til å demokratisere det tyrkiske samfunnet og liberalisere økonomien. Det kan igjen føre til at Tyrkia kan tjene som en positiv rollemodell for resten av den muslimske verden, hvor utviklingen mange steder går bakover. Mange muslimer kan kanskje være mer villige til å lære av det noe mer muslimske Tyrkia som er nå enn av det helt sekulære Tyrkia som var tidligere. At det går an å være såpass muslimsk og samtidig følge demokratiske regler og være grunnleggende pro-vestlig, kan forhåpentligvis gi noen noe å tenke på.

Hva med EU?
Dersom Tyrkia blir EU-medlem, vil EU grense til stater som Syria, Irak, Iran og statene i Kaukasus. Det kan kanskje gi europeerne erfaringer som kan få dem til å endre noen av sine holdninger: Sin overbærende holdning til terrororganisasjoner, sin ubekymrede holdning til spredning av atomvåpen, sitt negative syn på å bruke makt og sin manglende vilje til å bruke penger på forsvar. Tyrkias holdninger til sikkerhet og militær oppførsel ligger i hvert fall mye nærmere de israelske holdningene enn holdningene i et Europa etter den kalde krigen.

Tyrkia mer negativ?
Tyrkia har vært en av Israels beste venner. Det er fare for at tyrkerne vil bli mer negative til Israel hvis de får tettere forbindelser med EU. Det siste tiårene har EU støttet de sosiale mekanismene – blant annet i medier og utdanning – som har gjort palestinerne i stand til å fortsette sin terrorkampanje mot Israel, og har indirekte finansiert palestinsk terror.

Tyrkerne kan komme til å foretrekke europeiske våpen i stedet for israelske. De kan komme til å slutte seg til det anti-amerikanske koret som blir dirigert av flere europeiske stater.
Dersom Tyrkia blir medlem, vil det bryte et kulturelt tabu: Dersom det kristne Europa er villig til å ta imot Tyrkia med 70 millioner muslimer, kan også andre stater bli potensielle EU-medlemmer. Kanskje til og med den jødiske staten, mener Inbar. [Andre israelere ønsker ikke noe EU-medlemskap, blant annet fordi staten da kan miste sitt jødiske flertall på grunn av fri flytting.]

Under de langvarige forhandlingene som er ventet, vil tyrkerne trolig være forsiktige og ikke “legge alle sine egg i den europeiske kurven”. Så inntil forholdet til EU er avklart, vil Tyrkia trolig ikke endre sin utenrikspolitikk så mye.

Israel og Tyrkia
Stoffet hittil har bygd på Inbar. Resten bygger på andre meldinger fra januar og i fjor høst.

Forholdet mellom Israel og Tyrkia har vært noe kjølig et års tid. Den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan har kommet med ganske sterk kritikk mot Israel. Det som kanskje ligger bak, er rykter om at Israel har trent kurdiske kommando-soldater i Nord-Irak.

Det har vært gjort forsøk på å varme opp forbindelsene igjen, med delegasjoner og et besøk i Israel i januar av den tyrkiske utenriksministeren.

Uansett er det omfattende forbindelser mellom de to landene. Den ikke-militære handelen er på 10-11 milliarder kroner i året, og 300.000 israelere besøker årlig Tyrkia som turister. I tillegg er det fremdeles et nært militært samarbeid.

 

 

Forrige artikkelSikkerhetskabinettet har godkjent Iran-angrep
Neste artikkelIngen fremgang etter veikartet for fred uten avvæpning av militser
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no