Søndag 24. april 2005 markerer armenerne at det er 90 år siden 1900-tallets første folkemord. Minst en million armenske sivile ble drept av det tyrkiske, ottomanske regimet i 1915.
Da Adolf Hitler skulle argumentere for å utrydde jødene, sa han: «Hvem snakker i dag om at armenerne ble tilintetgjort?» Han regnet med at det ville gå på samme måte når nazistene utryddet jødene. Hvert folkemord som ikke blir ordentlig behandlet etterpå, øker faren for at tragedien skal gjenta seg.
Dessverre har staten Israel og de jødiske lobbyistene i USA valgt å være tause i denne viktige saken. Ja, verre enn det: De motarbeider direkte at saken skal komme opp i full bredde, at USAs kongress og andre organer skal vedta klare uttalelser i saken.
Tyrkerne har hittil lykkes å holde saken stort sett i taushet, og Israel-lobbyen har dessverre vært tyrkernes høyre hånd i denne saken.
Det er to grunner til Israels holdning i denne saken: Den viktigste er forholdet til Tyrkia i dagens situasjon. Israel har ikke flere venner og allierte enn det sårt trenger, og har ikke råd til å miste det gode forholdet til Tyrkia, med nære forbindelser militært, økonomisk og politisk. Det er også en historisk grunn: Opp gjennom historien har tyrkerne ofte behandlet jødene bedre enn andre folk, både kristne og muslimer. Under den spanske inkvisisjonen for 500 år siden var det tyrkiske riket en nødhavn.
Det er også noen få historikere som mener at det som skjedde med armenerne var et ledd i krigføringen i 1. verdenskrig og en naturlig følge av et armensk opprør. Men det store flertallet av kvalifiserte folk mener at det var et ekte folkemord.
Derfner og mange andre mener at det er en skam at Israel, av alle land, ikke tar ordentlig avstand fra et folkemord. Mer enn 125 Holocaust-forskere – blant dem Elie Wiesel – har tatt til orde for at det armenske folkemordet endelig må anerkjennes, og at det ottomanske Tyrkia har skylden for det.
