Kong Fadh av Saudi-Arbia var 82 år gammel da han døde 1. august.
Siden han tilhørte den «riktige» familien, kom han inn i regjeringen som 19-åring. Han bygget bl. a. opp landets sikkerhetstjenester. Fra midten av 60-tallet var han nummer to i landet. Han ble konge da kong Khaled døde i 1982.
Fahd ble alvorlig syk i 1996, og kronprins Abdullah (som nå ble konge, 84 år gammel) overtok styringen. Men kong Fahd beholdt det avgjørende ordet i de viktigste sakene.
Fire søyler
Kong Fahd bygde sin politikk på fire søyler:
1. Rimelig grad av enhet i herskerfamilien. Det lyktes ham å klare dette noenlunde bra. Han hadde også et enormt nettverk i landet sitt, med kontakter med den økonomiske eliten, akademikere, militæret, stammehøvdinger og andre viktige personer.
2. Store utbetalinger av oljepenger til flest mulig. Helsetjenester er gratis, likeså utdanning, husleie, vann og elektrisitet. Det er ikke inntektsskatt. Hundretusener av unge saudiere har studert i utlandet, særlig i USA.
3. Allianse med de religiøse lederne (sunni-muslimer). Han har redusert deres makt innad i landet sitt. Men de har fått mye penger, også til å spre sin strenge wahhabi-tolkning av Islam i Vesten og andre deler av verden.
4. Partnerskap med USA. De støttet sammen de afghanske mujahedinene som fikk Sovjethæren til å trekke seg ut av Afghanistan i 1989. De støttet Pakistans militærregime, og har forsøkt å begrense Irans innflytelse. Og tross uenighet innad i landet sitt, støttet kong Fahd krigen mot Irak i 1990-91 for å kaste Saddam Husseins styrker ut av Kuwait.
Ved kong Fahds død er disse søylene begynt å smuldre opp. Noen i kongefamilien forlanger mer makt. Det er ikke sikkert det er like lett som det har vært å holde alle på sin vante plass uten kong Fahd.
Det er ikke lenger så mye oljepenger til rådighet, selv om de høye oljeprisene akkurat nå hjelper på. Folketallet er doblet siden 1980, og gjennomsnittsinntekten er i dag lavere enn den gangen. Det har vært underskudd i statsbudsjettet i 1996-2005. Det er innført en del avgifter og egenandeler, og det er planer om inntektsskatt.
Forholdet til de religiøse lederne er heller ikke som det har vært. Det er mange retninger og store variasjoner. Men kongedømmer kjemper i dag en større anti-terror-krig mot selve de elementene som det har hjulpet med å indoktrinere, trene og organisere på 1980- og 90-tallet. Det har vært terror-angrep i Saudi-Arabia også.
Partnerskapet med USA består, men det er ikke hva det var. Det er ikke lenger så lett å kjøpe innflytelse. Den amerikanske opinionen er blitt mer skeptisk til landet som 15 av de 19 selvmordsbomberne den 11. september 2001 kom fra. Taheri nevner det ikke, men det har heller ikke økt populariteten at det er blitt meldt hva som står om amerikanere flest i bøker de saudiske myndigheter sørger for å dele ut til muslimer som bor i USA.
