På 1950-tallet skjedde det flere revolusjoner i de arabiske landene. Egypt under Gamal Abdel Nasser ble en betrodd alliert av Sovjetunionen. I bytte for tsjekkiske våpen og sovjetiske instruktører sørget Nasser for å åpne opp den arabiske verden for innflytelse av kommunismen og pan-arabismen – der Nasser så seg selv som hersker over hele den arabiske verden.
I 1956 fikk Marokko full uavhengighet fra Frankrike. Da lå landet vidt åpent for egyptiske spioner. De forsøkte å bygge opp en infrastruktur som skulle gjøre det lett for Sovjetunionen å få fotfeste der. I denne situasjonen hadde Israel og Marokko i stor grad felles fiender og felles interesser.
Israelsk etterretning visste mye om hva egypterne drev med, også i Marokko. Etter hvert fikk israelerne i stand et hemmelig samarbeid med marokkansk etterretning. Israel hjalp til med å avsløre spioner. På 1970-tallet tipset Israel kong Hassan II om et kuppforsøk, noe kongen var meget takknemlig for. Israel leverte også våpen og trente opp marokkanske etterretningsoffiserer. Blant annet hjalp Israel marokkanerne med å forhindre at algeriske og egyptiske agenter kunne spionere på de marokkanske ambassadene i Kairo og Algier.
Fra midten av 1970-tallet begynte kong Hassan II å ta offentlig til orde for «dialog» med Israel, og advarte de arabiske landene mot en langvarig konflikt. Marokko arrangerte mange åpne og hemmelige møter mellom israelere og arabere.
I 1976 dro daværende statsminister Yitzhak Rabin til Marokko for å snakke med egyptere om fred. Men Egypts daværende president, Anwar Sadat, mente at Rabin var «for svak». Men da Menahem Begin fra Likud ble valgt i 1977, ble Sadat mer interessert. Det hjalp avgjort på hans interesse at israelsk etterretning hjalp med å avsløre libyiske planer om å drepe Sadat. De første og grunnleggende forhandlingene skjedde i Marokko.
I dag er det ingen formell fred mellom Israel og Marokko, men det er en utstrakt kontakt og et utstrakt samarbeid på mange felter.
Etterretningstjenestene samarbeider fremdeles, ikke minst i kampen mot terror. Det er handel på 600 millioner kroner årlig, og det er kulturell kontakt.
Kilde: En artikkel av Xavier Cornut på jpost.com (Jerusalem Post) 23. juni 2009.
