De siste jødene jages fra Jemen

Det siste året har et større antall jødiske familier forlatt Jemen, etter at volden og truslene fra lokale islamister ble utålelig. Mindre enn to hundre jøder er tilbake – de aller fleste må leve i et eget nabolag i hovedstaden, beskyttet av regjeringens sikkerhetsstyrker.

Titusenvis av jøder flyktet fra Jemen til Israel i 1949-1950

Den siste bølgen av forfølgelser startet 11. desember 2008, da den fremstående jøden Moshe Nahari fra byen Raidah fikk ultimatum om å konvertere til islam eller å bli drept. Nahari nektet, og det endte med at den muslimske drapsmannen skjøt og drepte ham. (Det hører med til historien at Naharis drapsmann ble dømt til døden i juni 2009.)

Men dette var ikke en isolert aksjon. Det fulgte en bølge av skjellsord, slag og steinkasting mot jødene i byen, forsterket av raseriet over Israels militæroperasjon på Gaza-operasjonen som startet i slutten av desember. En håndgranat ble kastet mot huset til Said Ben Yisrael, som var en av jødenes religiøse ledere i Raidah.

– For å gå ut i gatene måtte vi kle oss ut som muslimer, forteller Ben Yisrael til journalist Miriam Jordan i Wall Street Journal (31. oktober 2009).

Flykter til USA og Israel
Ben Yisrael og hans familie er blant 60 jøder som har fått komme til USA i en “hemmelig operasjon” i løpet av de siste månedene. Ytterligere hundre jøder kan følge etter i løpet av kort tid. I tillegg har flere familier dratt til Israel, det nøyaktige tallet er ikke gjort kjent.

– De kastet steiner på oss. De skjelte oss ut. De ønsket å drepe oss. Jeg gikk ikke ut av huset mitt på to måneder, forteller Salem Suleiman. Han bærer fortsatt arr etter steinene som traff ham i hodet.

I New York er det fra før et samfunn med omkring to tusen jemenittiske jøder. Da situasjonen for jødene i Raidah forverret seg, la de press på amerikanske myndigheter for å få reddet dem ut. USAs ambassadør i Jemen møtte først motstand da han ba regjeringen i Sanaa om å tillate utreise for jødene. Regjeringen ønsket i første omgang å tilby et eget, sikret sted for jødene i hovedstaden, men måtte gi etter for amerikansk press.

Mange jøder opplevde problemer med å selge sine eiendommer da ryktet om evakueringen fra Raidah bredte seg i byen. Hvilken lokal muslim var villig til å betale markedsverdi for en eiendom de ganske enkelt kunne overta etter at jødene hadde dratt?

Stor overgang
I USA og Israel møter de jemenittiske jødene en totalt ny hverdag. De kom fra det som nærmest var et middelaldersamfunn og flytter rett inn i et informasjonssamfunn. Til Raidah var elektrisiteten sparsom, oljelamper var vanlig. Vann ble levert i tankbiler. De fleste hjem var uten TV eller kjøleskap. Mobiltelefon var det eneste moderne hjelpemiddel som hadde stor utbredelse.

Den norsk-amerikanske jøden Samuel Kirschner, som studerer i New York, avla et besøk hos jødene i Jemen i august 2008, fire måneder før drapet på Nahari. Han forteller at alle som vil reise utenfor Sanaa trenger spesielle godkjennelse fra turistdepartementet.

Jødene i Jemen har skikker som skiller dem fra jøder i andre land. Det er blant annet lovlig med flerkoneri, og de har erklært en spesiell type gresshopper for kosher (lovlig å spise etter jødisk religiøs lov).

– I Jemen finner man en kombinasjon av tradisjonell islamsk antisemittisme, antisionisme, og den oven-fra-og-ned holdning som muslimene har overfor sine“dhimmier”. Noen ganger overlapper disse holdningene hverandre, og det er vanskelig å si hva man står overfor. Det er nok å si at det ikke er lett å være ikke-muslim i Jemen, skrev Kirschner i The Jewish State (avis for jødene i Central New Jersey) 17. juli 2009.

Relaterte lenker:
Jødenes historie i arabiske land før 1948
Jødenes flukt fra arabiske land

 

Forrige artikkelFredsplanen til Shaul Mofaz
Neste artikkelHele Israel er innen vår rekkevidde
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.