Egypts Facebook-revolusjon

Sosiale medier har spilt en avgjørende rolle i opprøret mot regimet i Egypt, og i demonstrasjonene som fortsatt pågår over den arabiske verden.

11. februar, da egypterne feiret Mubaraks avgang, ble Wael Ghonim spurt et spørsmål av CNNs Wolf Blitzer. Ghonim er sjef for Google i Midtøsten og ble et symbol på revolusjonen da et mobilkamera fanget opp en arrestasjon av ham utenfor kontorbygningen. Da han ble sluppet fri noen dager senere fortalte han sin historie på egyptisk fjernsy.

– Først Tunisia, nå Egypt. Hva blir det neste, spurte Blitzer ha.

– Spør Facebook, svarte Ghonim, før han la til “Jeg håper faktisk å møte [Facebook-gründer] Mark Zuckerberg en dag og takke ham.” Forum for å uttrykke frustrasjon Det blir kalt “The Social Media Revolution” det som har hendt i Egypt. En sosiale medier-revolusjon, skapt og formet på Facebook, YouTube og Twitte.

Mobil- og kommunikasjonsteknologien har spilt en viktig rolle i arbeidet med å styrte Hosni Mubaraks presidentregime. Alle bildene og filmene fra demonstrantenes mobilkameraer vi har sett de siste ukene. Alle arrangementene som har blitt organisert gjennom sosiale medier, i et land der ytringsfriheten har vært svært begrenset. Alle negative følelser overfor regimet som egyptiske ungdommer ikke har kunnet uttrykke andre steder, har man delt via sosiale medier og i ulike diskusjonsforu.

Ingen talere Da demonstrasjonene begynte var det disse unge nettbrukerne som tok ut i gatene. Det er dem som hadde fått mulighet til å snakke om og reflektere rundt sin misnøye mot regjeringen. Mer voksne egyptere ble inspirert av den yngre garde og kastet seg deretter på bølge.

– Det slo meg at i løpet av disse 18 dagene vi har sett folkemengden på Tahrir plass, har vi aldri sett noen talere. Ingen gikk opp på noe podium for å uttrykke sin misnøye. Folk snakket, ropte og skrek helt spontant. Mengden i seg selv var budskapet, skriver Rohn Jay Miller hos Social Media Toda.

Tekstet som gale I stedet begynte flere og flere historier om hva Mubaraks regime har gjort med befolkningen å spre seg på nettet. Etter hvert som misnøyen tiltok, spredte også frustrasjonen hos egypterne seg på Facebook og Twitte.

– Jeg ser akkurat nå på CNN. De viser bilder av folkemengden i Kairo som feirer natten lang. Folk klemmer hverandre og bryter ut i gledesrop. Det er fortsatt intet podium og ingen som oppildner folkemengden. Bare en gjeng med ungdommer som tekster som gale til vennene sine om at Mubarak er borte. De har klart det, forteller Miller fra kvelden regimet fal.

Slett ikke bemerkelsesverdig Likevel skal man ikke overdrive Egypt som et særegent tilfelle når det gjelder bruk av sosiale medier i revolusjonen, minner CNET-skribent Caroline McCarthy oss p&aring.

– Twitter-sider har vært pepret med spekulasjoner om opprørene i Tunisia, eller de påfølgende protestaksjonene mot regjeringen i Egypt, kan kalles for den “første” sanne revolusjonen skapt av sosiale medier. Men dette er ikke den rette måten å måle ting på: At en “sosiale medier-revolusjon” skjer på dette tidspunktet, burde ikke være verken bemerkelsesverdig eller spesielt. Dersom en diktator blir kastet eller en regjering blir tvunget til å gå av, ville det vært bemerkelsesverdig dersom Facebook eller Twitter ikke ble brukt, mener hu.

Måten sosiale medier har blitt en del av vår moderne hverdag på gjør dette helt naturlig, hevder McCarthy. Kan ha forskjøvet maktbalansen Men det betyr likevel ikke at de sosiale mediene ikke allerede kan ha ført til en kraftig forskyving i maktbalansen innad i de arabiske land til befolkningenes forde.

Flere Facebook-grupper har for eksempel titusenvis av medlemmer som støtter opprør mot Hamas-regimet på Gaza-stripen. Mange demonstrasjoner har allerede blitt forsøkt arrangert, men terrorgruppen har foreløpig slått ned alle forsøk på å lage opprør. Men etter hvert som tiden går og frustrasjonen vokser, kan det bli vanskeligere og vanskeligere for islamistene å undertrykke sitt fol.

Neppe den siste Også i Jordan, Bahrain og Libya har det blitt arrangert demonstrasjoner via Facebook, inspirert av de politiske omveltningene i Egypt. Men situasjonen er sannsynligvis ennå verre for Hamas. Internettserverne ligger nemlig i Israel. Derfor har de ingen mulighet til å stenge av nettjenester de ikke like.

Israels verste fiende, Iran, opplevde en aktiv Twitter-bruk under demonstrasjonene etter valgfusket i 2009. De siste dagene har protestanter igjen tatt til gatene i landets største byer. Igjen er det Facebook og liknende tjenester som har blitt brukt i organiseringe.

Bemerkelsesverdig eller ikke. De første sosiale medier-revolusjonene i Egypt og Tunisia vil neppe bli de siste, i en del av verden fylt av fattigdom og undertrykkelse

Kilder til artikkelen: Kommentarbloggen “Sosial media plays role in Egypt some expected in Iran” av Michael Calderone for Yahoo New.

Kommentarartikkelen “There’s no such thing as ‘social media revolution’ ” av Caroline McCarthy for CNET New.

Kommentarbloggen “The Social (Media) Revolution We Just Saw in Egypt” av Rohn Jay Miller for Social Media Today.

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise