Kinas økende rolle i Midtøsten

Kinesisk jernbanearbeider. (Illustrasjonsfoto: Benny Lin, flickr.com)
Kinesisk jernbanearbeider. (Illustrasjonsfoto: Benny Lin, flickr.com)

Dersom man legger sammen handelen for alle arabiske land, utgjør deres handel med Kina omtrent 1.300 milliarder kroner i året. Det er 12 ganger mer enn handelen var i 2002. Den arabiske verdens handel med USA er på 1.140 milliarder kroner, altså lavere.

Tyrkia er fremdeles medlem av Nato, men har orientert seg bort fra Vesten etter at Recep Tayyip Erdogan ble statsminister i 2003. Et av de siste utslagene av det er at Tyrkia har kjøpt et avansert rakettforsvars-system til 20 milliarder kroner fra Kina i stedet for fra et vestlig land. Andre Nato-land har protestert, de sier at det kinesiske systemet kanskje ikke passer sammen (er kompatibelt) med systemer Nato bruker. Det kan også gjøre Nato mer sårbart for data-angrep. Kineserne svarer at disse motargumentene er overdrevet.

Kina har i mange år solgt mye små våpen til Midtøsten. Men dette salget til Tyrkia er kanskje et gjennombrudd for mer avanserte våpen.

Den kinesiske bedriften som Tyrkia kjøper systemet fra, er rammet av sanksjoner fra USA fordi de skal ha levert ulovlig utstyr til Iran, Nord-Korea og Syria.

Tidligere fulgte Kina ofte russerne i saker som angår Midtøsten. Men nå står deres politikk i økende grad på egne bein. Blant de sakene som viser et økt kinesisk engasjement, kan vi nevne:

Kineserne har fredsbevarende styrker i Libanon. De har også krigsskip i Det indiske hav til forsvar mot mulige terror-angrep. Ellers er de engasjert på energi-feltet. Kina har et enormt behov for olje og gass. De gjør store investeringer. De motarbeider islamske jihadister. De har selv muslimske provinser, og frykter smitte av fanatisme. De frykter også at terror skal ramme deres energiforsyning. Disse forholdene har bidradd til en større kinesisk forståelse for mange vestlige (og israelske) synspunkter. Et resultat av det er at salget av våpen fra Kina til Iran har falt betydelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Washington sviktet sin mangeårige venn Hosni Mubarak i Egypt. Dette har satt en støkk i andre ledere. De ser at de trenger andre allierte enn USA. Der kommer Kina inn. Høytstående kinesere er nå faste gjester i de fleste land i Midtøsten. Et stort antall topp-politikere, blant dem Erdogan, Netanyahu, Abbas og kong Abdullah har besøkt Kina i den senere tid.

Kineserne planlegger og gjennomfører store infrastruktur-prosjekter i Midtøsten. De arbeider på jernbanelinjer fra Medina til Mekka i Saudi-Arabia, fra Eilat til Middelhavet i Israel og fra Ankara til Istanbul i Tyrkia. På lengre sikt vil de knytte sammen Tyrkia og Kina med jernbane.

Meningsmålinger fra det kjente Pew Center viser at folk i alle land i Midtøsten utenom Israel ser mer positivt på Kina enn på USA. Men det er likevel ikke alltid så lett for kineserne å manøvrere mellom land med de sterke motsetningene som er. Kinas politikk overfor Syria, som anses som forholdsvis positiv overfor Assad, har ført til irritasjon i noen Golf-stater og grupper i Libya, for eksempel.

Men kineserne gjør ofte et godt inntrykk. Kinesiske ambassadører i arabiske land snakker oftest et godt arabisk. Mens amerikanerne forutsetter at motparten kan engelsk.

 

Hovedkilde: En artikkel fra Reuters publisert 16. oktober 2013 på ynetnews.com (Yediot Aharonot).

 

Les flere artikler om Kina og forholdet til Israel på nøkkelordsiden for Kina.

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag