Tre ting å merke seg etter FN-resolusjonen og Kerrys tale

Fra Australia, Storbritannia og arabiske land.

Theresa May fra The Conservative Party er ny statsminister i Storbritannia fra 13. juli 2016. (Foto: Wikimedia Commons)
Theresa May fra The Conservative Party er ny statsminister i Storbritannia fra 13. juli 2016. (Foto: Wikimedia Commons)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

1

Etter at FN-resolusjonen mot israelske bosetninger ble vedtatt 23. desember har regjeringen i Canberra signalisert at de ville ha stemt imot resolusjonen. Australia “har konsistent unnlatt å støtte ensidige resolusjoner mot Israel”, sier utenriksminister Julie Bishop. I 2014 understreket Bishop at spørsmålet om israelske bosetninger må avgjøres i forhandlinger, og hun ville ikke uten videre si seg enig i at bosetningene bryter folkeretten.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu planlegger et besøk til Australia i februar. Det er første gang en israelsk statsminister besøker landet.

 

2

Etter USAs utenriksminister John Kerrys tale i romjulen har Storbritannias regjering gått til det uvanlige skritt å kritisere sin nærmeste allierte.

– Vi tror ikke måten å forhandle om fred er å fokusere på bare én sak, i dette tilfellet bygging av bosetninger, når konflikten mellom israelere og palestinere åpenbart er så dypt kompleks, sa en talsmann for statsminister Theresa May.

– Og vi tror ikke det er riktig å angripe sammensetningen av en demokratisk valgt regjering hos en alliert. Regjeringen mener forhandlinger bare vil lykkes når de blir holdt mellom de to partene, med støtte fra det internasjonale samfunnet, la regjeringstalsmannen til.

Obama-administrasjonen har uttrykt “overraskelse” over kritikken fra London. De mener talen også tok for seg andre trusler mot tostatsløsningen – som “terror, vold og oppvigleri”.

 

3

Etter Kerrys tale er amerikanere i Obama-administrasjonen positivt overrasket over flere arabiske staters reaksjon. Ett av Kerrys seks prinsipper er at løsningen må være “to stater for to folk, en jødisk og en arabisk, med gjensidig anerkjennelse og fullverdige like rettigheter for alle respektive innbyggere”.

Netanyahu har helt siden 2009 stilt som krav at palestinerne aksepterer Israel som en jødisk stat. Dette er inntil nå blitt avvist av palestinerne, med full støtte fra den arabiske liga. Tjenestemenn i Obama-administrasjonen tolker det som et positivt signal at arabiske land som Egypt, Jordan, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain og Qatar ikke tok avstand fra dette prinsippet i sine tilbakemeldinger på Kerrys tale.

Forrige artikkelDagsavisens krigsretorikk
Neste artikkelÅrsmøte med foredrag i MIFF Drammen: Hvem har rett til landområdet Palestina/Israel?
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.