I kjølvannet av normaliseringen av forholdet mellom Israel og De forente arabiske emirater har det oppstått rykter og diskusjoner om at en rekke andre land står klare til å bli det neste til å signere en fredsavtale med Israel, skriver kommentator Seth J. Frantzman i avisen Jerusalem Post.
Selv om det for noen land i Midtøsten er hindringer i veien for normalisering av forholdet til Israel, er det andre som ser på Emiratenes beslutning som en test. De vil ta en avgjørelse basert på hvordan dette utvikler seg mellom Jerusalem og Abu Dhabi i løpet av de kommende ukene og månedene.
Her er en liste over land som kan bli det neste til å normalisere forholdet:
Bahrain
Mange trodde at Bahrain ville bli det første Gulflandet til å normalisere forholdet til Israel. Den lille kongedømmet i Den persiske gulf har ofte kommet med relativt positive kommentarer om Israel gjennom årene. De var også åpne for Trump-administrasjonens «århundrets avtale», og arrangerte en økonomisk workshop i anledning fredsplanen i hovedstaden Manama. Bahrain er et av landene som har støttet opp om fredsavtalen mellom Israel og Emiratene. I fjor deltok en høytstående israelsk tjenestemann på en sikkerhetskonferanse i landet, noe som ble sett på som et klart tegn på et varmere forhold mellom de to landene.
I mai stengte Bahrain av et symposium som hadde som hadde som mål å støtte en boikott av Israel. I fjor besøkte Jerusalems sjefsrabbiner Bahrain og møtte landets konge. I tillegg uttalte landets utenriksminister i fjor at Israel hadde rett til å forsvare seg mot iranske trusler. Også i 2018 kom Bahrain med lignende uttalelser.
– Det er ulogisk for den arabiske verden å boikotte Israel. Vi må finne en bedre vei, skal Bahrains kong Hamad bin Isa Al Khalifa tidligere ha uttalt.
Selv om Bahrain er styrt av en sunnimuslimsk kongefamilie er majoriteten av landets borgere sjiamuslimer. Derfor frykter landets ledelse for at en normalisering i forholdet til Israel kan føre til at sjiamuslimske Iran vil prøve å få landets sjiamuslimer til å gjøre opprør. Landet opplevde også store protester under den arabiske våren. Det er to grunner til at Bahrain er forsiktig med å ta avgjørelser som kan hisse opp befolkningen. Derfor vil de trolig først se hvordan normaliseringen blir tatt imot i Emiratene.
Oman
I oktober 2018 reiste statsminister Benjamin Netanyahu til Oman og møtte landets leder Sultan Qaboos bin Said. Omans utenriksminister Yusuf bin Alawi kom med positive kommentarer om å akseptere Israel i regionen under påfølgende diskusjoner på en konferanse i Bahrains hovedstad Manama. Omanerne har flere ganger kommet med relativt positive synspunkter på Israel.
Oman, i likhet med andre Gulfstater, var faktisk åpne for diskusjoner med Israel på 1990-tallet. Statsminister Shimon Peres besøkte Oman i 1996. Den positive stemningen snudde derimot da den Andre intifada brøt ut i år 2000. Landet hadde i likhet med Qatar et handelskontor i Israel fram til 2000.
Etter Netanyahus besøk i 2018 ble det snakk om flere besøk på ministernivå. I motsetning til de fleste andre Gulfstater er ikke Oman like kritiske til Iran, men landet har forsøkt å legge seg på en nøytral linje i konflikten.
Marokko
Marokko skal ifølge rapporter i media vært et av landene som nærmer seg nye relasjoner til Israel. Det er et jødisk miljø i Marokko og landet har gjort noen gester de seneste årene som viser et varmere forhold mellom de to landene, selv om de diplomatiske båndene har uteblitt.
Kulturelle begivenheter i Marokko har begynt å vise mer toleranse for jøder og Israel de seneste årene, til tross for protester fra pro-palestinske aktivister. Washington Post-skribent David Ignatius har trukket fram Marokko som et av landene som i likhet med Oman og Bahrain nærmer seg en normalisering i forholdet til den jødiske staten. Marokko har også vært positive til Trump-administrasjonens innsats i fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne.
Båndene mellom Israel og Marokko går tilbake til 1960-tallet. Kong Hassan II spilte en viktig rolle i å forbedre forholdet mellom landene. Peres besøkte Marokko i 1986 og statsminister Yitzhak Rabin og utenriksminister Peres møtte Hassan II i 1993. I likhet med med Oman ble forholdet kraftig svekket under den Andre intifada. Forholdet har siden den gang sakte men sikkert forbedret seg igjen.
Saudi-Arabia
Å få Saudi-Arabia til å normalisere forholdet til Israel ville vært toppen av kransekaka ikke bare for Israel, men også for Trump-administrasjonen. Saudi-Arabia er det største og mektigste Gulflandet og en alliert i kampen mot Iran.
Saudi-Arabia har fremstått som mer åpen for Israel de seneste årene. Dette har kommet som et resultat av flere prosesser. Kongedømmet blir truet av Iran og kjemper mot Iran-støttede styrker i Jemen. Landet er også motstandere av Det muslimske brorskap og har brutt alle relasjoner med Qatar. Det muslimske brorskap er knyttet til det styrende partiet i Tyrkia og til Hamas. Saudi-Arabia har forsøkt å slå ned på denne typen ekstremisme som preget landet på 1990-tallet. Det siste tiåret har de hatt flere felles interesser med Israel.
Det sunnimuslimske kongedømmet har imidlertid foretrukket å la andre Gulfstater som de samarbeider tett med være først i diskusjonene med Israel. Det inkluderer Oman, Emiratene og Bahrain. Likevel har den saudiarabiske kronprinsen Mohammed Bin Salman prøvd å få tette relasjoner til Trump-administrasjonen og kommet med relativt positive kommentarer knyttet til fredsprosessen i Israel. Dette er et skifte fra tidligere, da den palestinske saken ble sett på som sentrum i alt som skjedde i Midtøsten.
Et av hindrene for normalisering mellom Saudi-Arabia og Israel er Tyrkia. Saudi-Arabia frykter Tyrkia skal overta rollen av å være den viktigste støttespilleren for palestinerne og dermed minske innflytelsen til saudiaraberne.
Qatar
Qatar og Israel hadde historisk varme forbindelser på 1990-tallet og man trodde lenge at de ville bli det første landet til å normalisere forholdet. Dette skjedde etter Gulfkrigen i 1991. Det har vært et israelsk handelskontor der siden 1996.
Landet har forsøkt å få økt innflytelse i Midtøsten. Som en del av denne mer innflytelsesrike rollen har de også spilt en rolle i fredsforhandlingene med Israel. I 2007 møtte utenriksminister Tzipi Livni den qatarske emiren sjeik Hamad bin Khalifa Al-Thani i New York.
Qatar forsøkte å kultivere pro-israelske supportere etter at landet havnet i en diplomatisk krise med Saudi-Arabia og Emiratene i 2017. Qatar har også fått en økende rolle i diskusjonene mellom Israel og Hamas. De har overført store pengesummer til Gaza og investert i store boligprosjekter og infrastrukturprosjekter på den palestinske enklaven.
En av årsakene til at landet har blitt diplomatisk isolert de siste årene er den statsdrevne tv-stasjonen Al Jazeera, som mange mener bidro til å hisse opp stemningen under den arabiske våren. Krisen med nabolandene førte til at tyrkiske soldater ble utplassert i Qatar i 2017. Det betyr at landet er blitt svært avhengig av Tyrkia, som bortsett fra Iran er det mest fiendtlige regimet i regionen mot Israel. Landet er også tett knyttet til Iran. Det gjør at normalisering i forholdet til Israel ser vanskelig ut for øyeblikket.
Hva med Sudan?
En outsider i denne diskusjonen er Sudan. Nylig sa en talsperson fra utenriksdepartementet i landet at det ikke var noen grunn til fiendtlighet mellom Sudan og Israel. Han antydet at det ville komme en normalisering i forholdet mellom de to landene. Utspillet var likevel ikke godt forankret. Dagen etter utspillet fikk talspersonen sparken og utspillet ble dementert.
