Som i resten av verden er det fordommer mot jødene i Kina, men de fleste av dem har positivt fortegn.
– Selv om det store flertallet av kinesere aldri har møtt en jøde, er stemningen blant kineserne full av lov og pris til jødene og staten Israel, skriver Ronen Medzini i Israels største avis, Yedioth Aharonoth.
En israeler som møter en kineser vil ofte bli møtt med positive utsagn som «jødene er smarte», «jødene er gode forretningsmenn» eller «du er som Einstein». I hyllene for økonomibøker i en vanlig kinesisk bokhandel kan man finne titler som «Den jødiske veien til rikdom» og «De gamle og gode jødiske ordspråk for å bli rik».
Også andre steder i verden er den stereotype jøde en rik forretningsmann, men da med negativt fortegn. Kineserne på sin side har utviklet en stor beundring for jødenes evner.
Medzini tror kilden til beundringen ligger i at kineserne aldri har følt jødene som noen konkurrent. Tvert imot, blir jødedommen sett på som en gammel og vis kultur med høy moral og gode familieverdier. Kina og jødedommen, sier kineserne, er det eneste som har opprettholdt sin spesielle karakter gjennom historien.
Jødene i Kina
Historiske dokumenter viser at de første jødene kom til Kina via Silkeveien i det åttende århundre. I 1163 ble det første jødiske samfunnet i Kina grunnlagt og den første synagogen bygget.
På slutten av 1800-tallet startet innvandringen til Nord-Kina, med jøder på flukt fra forfølgelsene i Russland. I byen Harbin var det på et tidspunkt omkring 25.000 jøder.
Jødene i Harbin levde helt isolert fra jødene i Vesten.
– Vi visste ingenting om det som skjedde i Europa. Vi var helt uten kontakt med den jødiske verden, sier Teddy Kaufman som ble født i Harbin i 1924. 26 år senere flyttet han til Israel.
På spørsmål om Kaufman noen gang opplevde antisemittisme under barndommen i Kina, svarer han: «Selvfølgelig gjorde jeg det – fra russerne i byen.» Men fra kineserne? «Aldri.»
Nødhavn i Shanghai
Da Japan okkuperte Manchuria-distriktet i 1931 ble situasjonen for jødene forverret. Det ble lagt begrensninger på fri handel og den jødiske minoriteten ble overvåket.
Flere tusen av jødene fra Nord-Kina, og omkring 18.000 jøder fra Europa, fant en nødhavn i Shanhai på 1930-tallet. Den gang var Shanghai det eneste stedet i verden som ikke krevde noen visum for jøder, i følge Medzini. Resten av verden var, slik Chaim Weizmann skrev i 1936, «delt i to – steder hvor jøder ikke kan leve, og steder hvor jøder ikke kan komme inn».
Med den japanske offensiven i Kina ble nettet strammet også rundt jødene i Shanghai. I 1942, på bakgrunn av press fra Nazi-Tyskland, instruerte japanske myndigheter at «alle innbyggere av Shanghai uten statsborgerskap» skulle flytte sammen i et tettbefolket område på én kvadratkilometer. I klartekst betydde dette etablering av en jødisk ghetto.
Etter at Israel ble opprettet og kommunistene vant makten i Kina forlot nesten alle jødene i Shanghai byen. I dag er det igjen omkring 2.000 jøder i byen.
