Mao vant ikke innflytelse i Midtøsten

Kinas enorme energibehov har de siste årene gitt Beijing stadig økende innflytelse i Midtøsten, hvor folkerepublikken til gjengjeld finner et åpent marked for sin våpeneksport. Under formann Maos regjeringstid (1949-1976) gikk det ikke like bra.
Mao oppfordret Nasser til å kjempe mot Israel "til det er over". Krigen i juni 1967 var over på seks dager, og da hadde mellom 10.000 og 15.000 egyptiske soldater mistet livet.

Hovedkilde for denne artikkelen er boken Mao – Den ukjente historien, som ble utgitt på forlaget Gyldendal i 2005. Forfatterne er Jung Chang og Jon Halliday.

Mao og Suez-krisen
Under Suez-krisen i 1956 satte Mao i gang store protestdemonstrasjoner mot Frankrike og Storbritannia. På det meste skal opp mot hundre millioner mennesker ha vært mobilisert. En gjest fra Francos Spania betegnet demonstrasjonene som «verre enn fascistiske møter». Alt var programmert, og det fantes ikke naturlig engasjement blant kineserne som deltok.

Mao elsket å gi «gode råd» til andre revolusjonære ledere, og han benyttet også anledningen overfor Egypts president Gamal Abdel Nasser. Egypts ambassadør i Beijing, general Hassan Ragab, ble nærmest påpresset hjelp fra Mao. «Sovjetunionen vil gjøre alt de kan for å hjelpe Egypt. Kina vil også gjøre sitt beste for å hjelpe Egypt, og vår bistand gis uten baktanker. Bare fortell meg hva dere trenger… den hjelpen vi yter, trenger dere ikke å betale tilbake… og hvis dere insisterer på å betale tilbake… gjør det om hundre år,» skrev Mao. Kina ga Nasser 20 millioner sveitsiske franc i kontanter og manipulerte den gjensidige handelsbalansen kraftig i Egypts favør, skriver bokforfatterne (side 451).

3. november 1956, da franske fly bombet flyplassen i Kairo og Nasser svarte med å senke alle de 40 internasjonale handelsskipene i Suez-kanalen, presenterte Mao en enda mer håndfast støtte til egypternes krigføring. Vi kan sende 250.000 kinesiske frivillige, varslet Mao. Heldigvis – for de «frivillige», avslo Nasser tilbudet. Det var beleilig også for Mao, for Kina hadde ingen mulighet til å transportere et slikt antall mennesker til Midtøsten.

Nasser hadde først og fremst bruk for våpen, og sendte en henvendelse om dette til Beijing i desember. Mao tilbød seg umiddelbart å gi ham alt de produserte kostnadsfritt. Men Kina kunne bare lage små våpen, som geværer, og dermed var heller ikke dette så interessant for Nasser.

Jung Chang og Jon Halliday mener ydmykelsene Mao opplevde fra Nasser i forbindelse med Suez-krisen fikk ham oppsatt på å fremskynde supermakt-programmet sitt. Vi må skaffe oss atomvåpen, sa Mao til sine medarbeidere, «ellers hører ikke folk på oss» (side 452).

Også Israel ble sterkt motivert til å skaffe seg atomvåpen etter Suez-krisen i 1956.

Mao og Seksdagerskrigen
Mao prøvde seg igjen 11 år senere, under Seksdagerskrigen i 1967. Nasser fikk tilbud fra Beijing om 10 millioner amerikanske dollar, 150.000 tonn hvete og militære «frivillige». Gaveløftet ble imidlertid gitt med et vilkår, at Nasser tok imot rådet om «å kjempe til det er over».

Maos kampplan for å beseire Israel var en kopi av Maos egen «folkekrig». Nasser ble oppfordret til å «lure fienden med ut på dypet», ved å trekke seg tilbake til Sinai-halvøya, og til med til Khartoum, hovedstaden i Sudan (!).

– Sinai er en ørken, og vi kan ikke føre en folkefrigjøringskrig i Sinai, for det finnes ingen mennesker der, svarte Nasser.

Avvisningen førte til nye toner fra Beijing. Bistandstilbudet ble trukket og det ble oppfordret til opprør mot Nasser.

Mao fikk aldri noen gruppe disipler i Midtøsten, slik han fikk i Norge og andre europeiske land. Da han døde i 1976 kom det kondolansebrev fra 104 partier i 51 land. Ikke et eneste brev kom fra noen av de arabiske landene (side 624).

Relaterte lenker:
PLO ble inspirert av Maos folkekrig

 

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Lettlest bok på 144 sider - perfekt gave til tenåringer og unge voksne som trenger å få en god smak av Israel.
Bestill den nye boken Israelernes overlevelseskraft

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelUSA aksepterer ikke bosetningsaktivitet
Neste artikkelBer Assad ha direkte samtaler med Israel
Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i Med Israel for fred (MIFF). Myrland ble i 2020 kåret av The Algemeiner «topp hundre personer som positivt påvirket jødisk liv» og av Jewish News Syndicates «40 mest innflytelsesrike talsmenn for Israel i sosiale medier». Myrland utviklet nettstedet miff.no på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.

Ingen artikler å vise