Forholdet mellom Israel, Kina og USA

De siste årene er kontakten og samarbeidet mellom Israel og Kina blitt kraftig styrket, men amerikanske interesser og Kinas avhengighet av arabisk olje legger en demper på utviklingen.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu møter kinesiske næringslivsledere i Shanghai i mai 2013. (Illustrasjonsfoto: Avi Ohayon, GPO)
Israels statsminister Benjamin Netanyahu møter kinesiske næringslivsledere i Shanghai i mai 2013. (Illustrasjonsfoto: Avi Ohayon, GPO)

Israel ble opprettet i 1948. Kina ble kommunistisk året etter. Israel var det første landet i Midtøsten som anerkjente kommunist-regimet. Men USA var så sterkt imot en nærmere kontakt at det ikke ble diplomatiske forbindelser før i 1992. Men før det hadde det vært en omfattende “hemmelig” kontakt.

 

Våpensalg

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

Kontakten gikk først og fremst på at Israel solgte våpen til Kina. Det foregikk hemmelig på 1980-tallet, men mer og mer åpent på 90-tallet. Israel ble Kinas nest største våpenleverandør.

Dette fortsatte gjennom 1990-tallet. I år 2000 besøke den kinesiske presidenten Jiang Zemin Israel. Det store spørsmålet akkurat da var at Israel skulle selge et meget spesielt fly, Phalcon, til Kina. Flyet har radar og mange andre instrumenter for etterretning. Det kan også brukes til kampledelse, altså til å koordinere og dirigere styrker på egen side. USA gikk sterke imot at Kina skulle få kjøpe slike fly. Amerikanerne sa at slike fly ville øke Kinas kampkraft så mye at det ville kunne friste Kina til å angripe Taiwan. Det var også kritikk for at Israel ulovlig skulle ha solgt Kina våpen med amerikansk teknologi, som Patriot-raketter og Lavi kampfly (som Israel utviklet, men gav opp – det ble for dyrt). Mange i Israel mente at USA ikke så mye fryktet at Kina skulle få for gode våpen som at USA skulle bli delvis utkonkurrert på det meget lukrative våpenmarkedet.

 

Valg mellom USA og Kina

Som nevnt besøkte Kinas president Israel i år 2000. Der lovte statsminister Ehud Barak at salget av Phalcon-flyet ville bli gjennomført til tross for at USA var imot det. Men to måneder senere gav han etter for et beinhardt press fra USA og annullerte salget. Den kinesiske presidenten tok dette som en personlig fornærmelse, og forholdet til Kina ble kraftig forverret. Det som måtte være igjen av godt forhold etterpå, røk fem år senere da USA tvang Israel til å slutte å selge våpen, til og med til å la være å oppgradere droner som Kina hadde kjøpt tidligere.

Dette førte til noe bortimot brudd mellom Israel og Kina.

 

Ny runde

I 2007 besøkte Israels daværende statsmnister, Ehud Olmert, Kina. Det ble på mange måten starten på en ny runde med nært forhold mellom de to land, og fra 2010 har det utviklet seg enda mer.

Riktignok var forbundet mot våpensalg fremdeles i kraft. Men ellers er det samarbeid og utvekslinger på mange felter: Kommersielt, politisk, kulturelt – og faktisk også militært.

Det er i stor grad Kina som har tatt initiativet til en lang rekke samarbeidstiltak. Det dreier seg om handel og investeringer. Fra Israels side gjelder det adgang til det enorme, kinesiske markedet. Fra Kinas side gjelder det særlig å få adgang til israelsk høyteknologi, og ikke minst til å lære seg selve den tankegangen som ligger bak innovasjon – finne på nye ting – i stedet for bare å kopiere andre. De fleste tror at hvis det ikke blir en sterk nedgang i kinesisk økonomi, vil samarbeidet øke.

Det er altså forbudt for Israel å selge våpen til Kina, selv om det ryktes at USA stilltiende godtar noe. En del av det sivile salget er på felter hvor det også kan tenkes militær bruk. Det gjelder for eksempel innenfor data og datasikkerhet. Det gjelder også droner. Og det gjelder på mange andre felter. Nylig kjøpte kinesere opp et israelsk firma for 15 milliarder kroner. Dette firmaet lager sprøytemidler til bruk i jordbruket.

Det finnes planer om at Israel skal eksportere noe av sin nyfunne naturgass til Kina. Og likeså at Kina skal bygge ei jernbanelinje gjennom Negev som et alternativ til Suez-kanalen.

 

Militært samarbeid

Det er, som nevnt, noe uklart om Kina nå kjøper våpen fra Israel og om  USA i så fall har godtatt det. Men det er klart at det finnes et militært samarbeid på andre felter. Det har vært en rekke besøk av militære toppfolk begge veier. Og Israels nåværende ambassadør i Kina er en ledende militær. Vår kilde tror at kineserne nå får mye av sin etterretning på forhold i Midtøsten fra Israel. Et resultat av det er at Kina er blitt mer kritisk overfor Iran enn tidligere. Kanskje er det også tale om at kinesiske krigsskip kan få adgang til israelske havner.

Men både samarbeid om høyteknologi, etterretning og eventuell adgang til israelske havner er spørsmål som USA vil finne brennbart. Vår kilde tror at Israel nå ikke går lenger enn hva USA kan leve med.

 

Kultur

På økonomiske felter er det i stor grad Kina som har tatt initiativ til samarbeid med Israel. Men på kulturfeltet er det i stor grad israelere som har tatt initiativet. Det er opprettet akademiske sentre, kultur-utstillinger, bøker er blitt oversatt, det holdes språk-kurs, lages opplegg for turisme og samarbeides om mediedekning av hverandre. Over 800 israelske studenter tar eksamen i kinesisk hvert år. Israel er i ferd med å skape seg et image i Kina som “oppstartnasjon”, landet med mange nye ideer.

 

Arabisk olje

Men Kina er sterkt avhengig av å importere olje fra de arabiske land. [I tillegg kommer at de muslimske landene har 57 stemmer i FN. Kina er redd for at Taiwan skal bli stemt inn i FN som selvstendig stat, Kina betrakter landet som en del av Kina.] Derfor er det også faktorer som gjør at Kina ikke vil bli så nær venn med Israel at det går for mye ut over forholdet til de arabiske landene.

 

USA

Kina må altså balansere vennskapet med Israel med behov for et godt forhold til den arabiske verden. Israel må balansere sitt vennskap med Kina med et godt forhold til USA.

USA og Kina er i økende grad blitt rivaler på flere felter. Det er handelskonflikter. Det har vært angrep på data-systemer. Så Israel må trå forsiktig.

 

Europa

I forbindelse med at EU har vedtatt visse boikott-tiltak mot israelske bedrifter og institusjoner som har virksomhet på Vestbredden, har det vært røster i Israel som går inn for å satse mye mer på handel og annen kontakt med land som Kina og India, og mindre på Europa. Det skal bli spennende å se utviklingen framover.

 

Kilde: En artikkel av Sam Chester 28. juni 2013 på Tablet Magazine.

Forrige artikkelPFLP-GC lover hevn etter IAF-aksjon
Neste artikkelDe kristne fordrives slik jødene ble fordrevet
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -