MIFFs styreleder påpeker dette i brev til kommunestyret i Tromsø. Brevet, som ble sendt i forrige uke, gjengis her i sin helhet:
Partiet Rødt fremmet for en tid siden et forslag i Tromsøs kommunestyre om boikott av Israel. I følge avisen ITromsø ble forslaget ikke tatt opp til votering, men det ble sendt over til rådmannen med tanke på å fremmes som ordinær sak på et senere kommunestyremøte. Fungerende ordfører Elisabeth Steen mener sjansen er stor for at forslaget ville fått flertall om det var kommet opp til votering.
Tromsø kommune bør snarest skrinlegge planene om boikott av Israel. Ikke bare vil et vedtak om boikott være ulovlig. Det vil også være både ulogisk og umoralsk. Den juridiske siden av saken har vært kjent i flere år, helt siden Sør-Trøndelag fylkesting vedtok boikott av israelske varer i 2005. Da gjorde Utenriksdepartementet det klart overfor fylkeskommunen at «boikott av Israel er i strid med folkeretten, norsk lov, EØS-avtalen og WTO-avtalen». Lokalpolitikere har ikke anledning til å drive privatpraksis i strid med norsk lov, internasjonale avtaler eller folkeretten. Dette skjønte politikerne i Sør-Trøndelag og opphevet boikott-vedtaket. Men i Tromsø lar nå folkevalgte seg lede av partiet Rødt, som i et frekt velgerfrieri ønsker å sette seg over jussen.
Hvis Rødt klarer å fremstå som mer «radikal» enn SV og Ap i kampen mot Israel, kan dette gi partiet stemmer ved neste års valg. Dette gjør det viktig for SV og Ap å fremstå som like radikale. Derfor har boikott av Israel en innenrikspolitikk side som ikke har noe reelt med situasjonen i Midt-Østen å gjøre.
Rødt og deres meningsfeller jobber på flere arenaer for å fremme boikott av Israel. Et forsøk på å få NTNU til å inngå akademisk boikott av Israel, ble i fjor avvist av institusjonens styre. Styret uttalte blant annet at en akademisk institusjon skal legge til rette for meningsbryting, og at man da ikke kan stenge ute den ene av partene i en kontroversiell konflikt. Dette bør tilhengerne av boikott legge seg på minnet. Videre bør de merke seg at akademisk boikott, i likhet med kulturell boikott, i stor grad vil ramme den israelske venstresiden. Mange venstreorienterte israelere har jobbet iherdig for å skape et grunnlag for fredelig sameksistens med palestinerne. Hvilket signal sender vi ut om vi skulle boikotte dem? Og hvem vil vi snakke med hvis vi setter disse miljøene på sidelinjen? Boikott vil sende et signal til israelerne om at det er bortkastet tid å innlede dialog med nordmenn.
En av boikottilhengernes målsetninger er heving av Gaza-blokaden. De ser for seg at en slik heving vil føre til bedre levekår for sivilbefolkningen der. Men her har de oversett noe vesentlig: Om blokaden heves vil Hamas fritt kunne smugle våpen til Gaza, siden Israel ikke lenger vil ha mulighet til å kontrollere importen til dette området. Hovedårsaken til at Hamas ønsker blokaden hevet, er da også at de ønsker å øke våpenimporten. Hvis vi tillater at dette skjer, vil Gazas rolle som base for terrorvirksomhet mot sivile mål i Israel bli styrket. Dette vil igjen legge grunnlaget for neste krig, og i et slikt scenario vil sivilbefolkningen i Gaza være blant de store taperne.
Det er ikke nødvendig å heve blokaden for at befolkningen i Gaza skal få dekket sine materielle behov. Situasjonen i Gaza er langt bedre enn mange vil ha det til. I følge FN ligger de palestinske områdene omtrent midt i verden (110. plass av 182 land) på HDI-indeksen, som rangerer landene etter en rekke indikatorer som økonomi, levealder, utdannelse og annet. FN har faktisk plassert de palestinske områdene i øvre halvdel av kategorien «Medium Human Development», godt over Egypt (123. plass). Man skulle dermed tro at skip med krisehjelp gikk i skytteltrafikk fra hele verden til Egypt. Så er ikke tilfelle. Det er kun Gaza man har et slikt engasjement for, og engasjementet bygger på feilaktige påstander om at befolkningen i Gaza lever på sultegrensen.
Tromsø kommune bør avstå fra å vedta boikott av Israel, siden dette vil være både ulovlig, ulogisk og umoralsk.
