I slutten av juni var det en debatt i Knesset (Israels «Storting») om de jødene som ble tvangsflyttet fra Gaza på ettersommeren 2005 som et ledd i at Israel trakk seg ut fra Gaza.
Zevulon Orlev fra felleslista av partiene Nasjonal Union og Nasjonalreligiøst parti sa at 10 måneder etter tilbaketrekningen er situasjonen fremdeles alvorlig for de tvangsflyttede. «De føler seg som flyktninger i sitt eget hjemland, sveket av sin regjering, ydmyket, fornedret og avvist av myndighetene,» sa han. Han kom bl. a. med disse tallene:
1361 arbeidsføre (det er 51 % av de evakuerte) er ennå arbeidsledige. 70 % av dem som bor i campingvogner i Nitzan, er ledige. 400 familier er i en alvorlig situasjon økonomisk. 1400 familier har bare midlertidige bosteder, 100 familier bor fremdeles i hoteller og pensjonater.
Lederen for Likud, Benjamin Netanyahu, bad Olmert arbeide for de evakuerte. «Be om å få rapport hver uke om hvordan det går dem,» sa Netanyahu.
Mislykket tilbaketrekning
Netanyahu sa at tilbaketrekningen ikke har brakt fred og sikkerhet, men større problemer. Siden tilbaketrekningen har Kassam-raketter regnet over Sderot og de andre israelske samfunnene rundt Gaza. Han mente at det er helt feil å gjenta dette mønsteret på Vestbredden.
Men statsminister Ehud Olmert sa at en tilbaketrekning på Vestbredden også kommer til å bli gjennomført. Han sa også at det er regjeringens ansvar å sørge for de evakuerte fra Gaza. Mange venter nok på at disse ordene skal omsettes i handling.
Kilde: En artikkel av Gideon Alon i Ha’aretz 28. juni 2006.
