– Jøder i Hebron er ikke et hinder for fred, men en test på sameksistens

Israels president Reuven Rivlin mener flere jøder må få bosette seg i Hebron.

Den israelske presidenten Reuven Rivlin ved Patriarkenes grotte i Hebron 4. september 2019. (Foto: Amos Ben Gershom)
Denne artikkelen er en gave til deg fra medlemmene i Med Israel for fred (MIFF). Hvis også du blir medlem, kan vi nå ut med sannheten om Israel til enda flere. Er du medlem allerede, håper vi du vil verve en venn nå. Klikk her for å gå til registreringsskjema. Medlemskap er gratis ut året!

Det jødiske samfunnet i Hebron er ikke «et hinder for fred», men en test av jødenes og arabernes evne til å kunne leve sammen. Det sa den israelske presidenten Reuven Rivlin i en tale ved bosetningen Kiryat Arba nær Hebron. Uttalelsen kom på en markering for 90-årsdagen for Hebron-massakren.

– Det vil være en stor tabbe hvis vi ikke bosetter oss i Hebron, en by som er nabo med Jerusalem og er dens historiske forgjenger, fortalte Rivlin.

Den israelske presidenten mener det jødiske samfunnet i Hebron må vokse så fort som mulig. Han oppfordret statsminister Benjamin Netanyahu til å tillate et nytt jødisk nabolag i byen. Rivlin vet at Netanyahu er under press fra høyresiden i Israel om å tillate bygging i nabolaget Avraham Avinu.

– Hebron er ikke et hinder for fred. Det er en test av våre evner til å leve sammen, jøder og arabere, til å leve anstendige liv side om side, sa Rivlin.

Presidenten og hans egen familie har en tett forbindelse til Hebron, som er jødenes nest helligste by. Hans bestefar Eliyahu Yosef Rivlin blir ansett som en av grunnleggerne av Chabad-bevegelsen i byen. Presidenten var selv en av soldatene som frigjorde byen fra jordanerne under Seksdagerskrigen.

– Her i Hebron, i patriarkenes by, i en hule som ble kjøpt for full pris, ble vår rett til dette landet etablert som rettferdig og moralsk, en rett til landet som er og alltid vil være ubestridelig, sa presidenten under talen sin.

Historien han refererte til står i 1. Mosebok i Bibelen, om Abraham som kjøpte seg et gravsted i Hebron. Stedet er kjent som Patriarkenes grav, eller Makpela-hulen, og er i dag et hellig sted for både jøder og muslimer.

– Siden den gang og fram til den brutale massakren i 1929, var byen en av fire hellige byer med en kontinuerlig jødisk bosetting, som ble fornyet igjen etter seieren i Seksdagerskrigen, fortalte Rivlin om jødenes historie i byen.

Les mer om Hebrons historie og Hebron-massakren her:

90 år siden fake news var årsak til massakre på 67 jøder

Forrige artikkelIkke noe nytt at NRK gir fake news til skoleelever
Neste artikkelPA: – Netanyahus «forurensning» av Hebron er «åpen krig»
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -