– Inntekter fra israelske bosetninger gir ikke grunnlag for utelukkelse fra Oljefondet

NTB er alltid på krigsstien mot Israel. MIFF har vist hvordan nyhetsbyrået gir ekstrem overdekning av anklager om krigsforbrytelser mot Israel og unnlater å nevne jødiske flyktninger fra arabiske land. Vi har også vist i mange titalls eksempler hvordan NTB har formidlet faktafeil og/ eller presentert en sak ensidig eller mangelfullt.

Torsdag 20. februar fortsetter NTB sin kampanje. Ved utgangen av 2018 hadde Oljefondet investert 19,5 milliarder kroner i 28 av 112 selskap på «FNs svarteliste», ifølge NTBs granskning. FNs menneskerettighetskontor (OHCHR) publiserte onsdag 12. februar en liste på 112 selskap som anklages for å operere i israelske bosetninger på Vestbredden.

Men hos Cecilie Hellestveit, medlem av Etikkrådet til Oljefondet, fikk NTB neppe det svaret de ønsket.

– Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være avgjørende, sier Hellestveit til NTB.

Med dette viser Hellestveit at hun er klar over fakta i saken, slik MIFF skrev allerede i 2014: «Folkeretten forbyr ikke handel med varer produsert i bosetninger. Vanlige praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.»

– Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, og Etikkrådet anser ikke at enhver form for tilknytning til israelske bosetninger på okkupert område skal være grunnlag for utelukkelse, fortsetter Hellestveit.

Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er involvert i økonomisk aktivitet i bosetninger i omstridte områder over hele verden – for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone, Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i okkuperte områder.

I 2017 (og muligens fortsatt) hadde for eksempel Telenor et datterselskap som leverte mobil- og internett-tjenester til bosettere. Som for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten, leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske navnet til regionen som bosetterne foretrekker. Vi har aldri registrert at NTB bryr seg.

Et stort antall nordmenn står åpent fram som bosettere. Men siden NTB ikke lager sak på det, så forstår du sikkert at det ikke gjelder israelske bosetninger.

Etikkrådet presenterer Hellestveit slik: «Hellestveit er jurist (med doktorgrad i humanitærrett, og med internasjonale menneskerettigheter, internasjonal rett og selskapsrett som spesialfag) og Cand. M. Philol. (med hovedfagsstudier i midtøstenkunnskap og arabisk). Hun har bakgrunn fra forskningsinstitusjoner som PRIO, SMR, NUPI, IKOS og ILPI. Hellestveit har også vært tilknyttet Atlantic Council i Washington DC. Hun er for tiden ansatt i forsvaret. Hellestveit har hatt styreverv i Flyktningerådet, UNE og vært medlem av komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Helse Sør-Øst. Hun har også vært utenrikspolitisk kommentator, blant annet med  spalter i Morgenbladet og Dagens Næringsliv.»