MKR går inn for at de arabiske flyktningene fra Israel fra 1948, og deres 4-6 millioner etterkommere, skal ha rett til å ”vende tilbake” til selve Israel nå mer enn 60 år etterpå. Her skal vi bare ta opp ett punkt i tilknytning til det. Det er et eksempel på hvor dyktige ordkunstnere Israels motstandere i kirken er – de bruker så fine ord at mange ikke oppdager hva ordene egentlig betyr.
Demografisk trussel?
Agøy skriver: ”Det er trist at Miff ser på palestinerne som et problem og en trussel. De knytter an til velkjente argumenter om en demografisk trussel fra andre folkegrupper mot oss eller våre venner. Jeg tar sterkt avstand fra en slik måte å beskrive medmennesker på. Som kristne skal vi arbeide for forsoning mellom mennesker – ikke forsterke fiendebilder.”
Fine ord. Men hva betyr de? De betyr at når jødene i Israel vil beholde flertallet i Israel, er det i seg selv ensbetydende med å skape fiendebilder, altså umoralsk. Hvis det finnes noe problematisk for jødene ved at araberne kommer i flertall også i Israel, er det tydeligvis umoralsk å påpeke det.
Hvorfor selvstyre?
Vi sier det nå allikevel. Blant de forholdene som taler for at jødene har rett til en egen stat hvor de er i flertall, er:
Jødene har den samme retten som andre folk til å ha et sted hvor de er i flertall og kan styre seg selv. De som ikke synes det er viktig, er stort sett de samme som stadig framholder hvor grenseløst viktig det er at palestinerne får en egen stat. Jødene har ikke fått for mye. De orientalske jødene var tradisjonelt ca. 2 % av befolkningen i den arabiske verden. Lille Israel er mindre enn 0,2 % av arealet. Israel er mindre enn Nord-Trøndelag fylke.
Jødene har 1300 års erfaring med å være minoritet i arabiske land. Det frister ikke til gjentakelse. Forholdene for andre minoriteter i arabiske land viser at situasjonen ikke er blitt bedre enn tidligere. Den samme grunnleggende diskriminering som har vært i arabiske land i århundrer, er der fremdeles.
Noen snakker om ”en enstatsløsning”, en demokratisk stat ”hvor jøder, muslimer og kristne har like rettigheter”. Det høres fint ut. Men ingen arabiske land praktiserer noe slikt, ikke-muslimer blir diskriminert overalt. Og svært mange palestinere sier rett ut at jødene skal jages fra Palestina, inkludert dagens Israel.
Hamas har i sitt charter, i artikkel 7, at alle jordens jøder skal drepes i endetiden. Mange muslimer mener at endetiden er nå eller nært forestående. På MIFFs YouTube-kanal har vi to eksempler på at dette forkynnes aktivt i palestinske moskeer. Det er noe profeten Muhammed skal ha sagt (en hadith). Men dersom vi forteller det, forsterker vi nok fiendebildet. Bare denne faktoren alene burde være nok til at alle forstår at jødene må ha sitt eget land.
Alle flyktninger tilbake?
Ca. halvparten av jødene i Israel er flyktninger fra muslimske land. Så godt som alle jødene har flyktet fra de arabiske landene (inkludert den arabisk-kontrollerte delen av Palestina før 1967). MKR mener tydeligvis at det er uproblematisk at de blir tvunget tilbake til den statusen de flyktet fra, som minoritet i et arabisk område.
Da må det jo være like uproblematisk for andre flyktninger. Hvordan ville man reagere hvis noen foreslo å sende alle flyktninger i Norge tilbake dit de kommer fra? Protester fra flyktningene skulle møtes med den samme logikk som MKR bruker overfor jødene i Israel: Vi tar avstand fra at dere ser på menneskene som jaget dere som en trussel. Det er å forsterke fiendebilder. – Så kan vi bringe flyktningene tilbake til det de flyktet fra, og kalle det forsoning.
Alle forstår at en slik logikk er uholdbar. Men den brukes altså på jødene i Israel.
Jødene har for mye
For øvrig: Mange av dem som synes det er helt uproblematisk at jødene blir mindretall i den muslimske verden, beskriver hvor forståelig de synes det er at Palestina-araberne kjempet mot at jødene skulle bli i flertall og de selv et mindretall på 1930-tallet.
Muslimene har 57 land hvor de er i flertall. Den store krisen er at de ikke har 58 land, forstår vi. Jødene har ett land hvor de er i flertall. Det er altfor mye. De skal ikke ha noe. Det kalles «rettferdig fred».
