Det jødiske folkets og Israels historie – tidslinje

Viktige årstall og hendelser for jødene. Den moderne staten Israels historie.

Se filmen Et land får livet tilbake – jødenes historiske tilknytning til Israel

Israel i fire tusen år – tidslinje

2000-1800 f. Kr.

Abraham, Isak og Jakob

Abraham, som både jøder, kristne og muslimer, ser som en viktig person i sin historie, drar fra Mesopotamia til Kana’ans land, og reiser sitt telt i Hebron. Her ligger i dag Patriarkenes grav (bildet), gravstedet til Abrahams familie.
Ifølge jødisk historie mottar patriarkene Abraham, Isak og Jakob løfte om et land, med kjerneområde mellom Middelhavet og Jordan-elven. Gud gir Jakob navnet Israel.
Hungersnød forårsaker utvandring til Egypt.

Moses og Josva

Jakobs familie har blitt til Israels folk, som Moses (bildet) leder ut av Egypt. Ifølge Mosebøkene i Bibelen mottar han De ti bud og andre instruksjoner om liv og gudstjeneste i Sinai-ørkenen.
Under ledelse av etterfølgeren Josva inntar Israels folk fedrenes løftesland. Samfunnet ordnes med valgte dommere som ledere. Israel blir navnet også på landet.

Ca 1400-1300 f. Kr.
Ca 1000 f. Kr.

David

Israels første konge er Saul, som blir etterfulgt av David. Han erobrer Jerusalem og gjør byen til Israels hovedstad.

Salomo

Davids sønn, kong Salomo, bygger Det første tempel i Jerusalem.

960 f.Kr.
930 f.Kr.

Israel og Juda

Etter kong Salomos død riket i to deler: Nordriket som fortsetter under navnet Israel og Sørriket får navnet Juda, etter en av Jakobs sønner.

Israel erobres av assyrerne

Israel-riket erobres av assyrerne. Innflytelsesrike jøder deporteres til Assyria, og assyrerkongen bosetter andre folkeslag i Samaria.

720 f.Kr.
586 f.Kr.

Juda erobres av babylonerne

Juda-riket erobres av babylonerne. Tempelet ødelegges, storparten av folket føres til Babylon.

Det andre tempelet

De bortdrevne vender tilbake, det annet tempel bygges. Begrenset selvstyre under perserne.

537 f.Kr.
333 f.Kr.

Alexander den store

Alexander den store legger landet under hellenistisk styre.

Styrt fra Egypt

Hellenistiske ptolemeere, med politisk sentrum i Egypt, får makten etter Alexanders død.

301 f.Kr.
198 f.Kr.

Gresk forfølgelse

Seleukidiske herskere fra Babylonia. Den jødiske befolkningen i området blir utsatt for “hellenisering”. Antiokus IV Epifanes avviser jødenes hellige forskrifter, vier tempelet til Zevs og plyndrer det.

Makkabeeropprøret

Makkabeeropprøret gir en uavhengig jødisk stat i hundre år. Tempeltjensten gjenopprettes, men indre strid mellom pro-hellenister og anti-hellenister.

168 f.Kr.
68 f.Kr.

Romersk okkupasjon

Israel erobres av romerne.

Jerusalem ødelegges

Den jødiske krig. Keiser Titus ødelegger Jerusalem, tempelet går opp i flammer.

67-70 e.Kr.
134

Romersk styre

Opprør ledet av Bar-Kochba knuses av romerne. Romerne ville fjerne ikke bare jødisk nærvær, men minnet om jødisk nærvær. Jerusalem gjenoppbygges med navnet Aelia Capitolina, som gresk by, jødene forvises derfra og jødisk religionsutøvelse forbys. Landet gis navnet Palestina, etter filisterne, Israels fiendtlige naboer – som kong David beseiret så deres makt var brutt.
Romerne følges av bysantinerne. Omkring fire hundre år inn i vår tidsregning kommer jødene i mindretall i landområdet Israel.
Les mer: – Uttrykket «det historiske Palestina» er totalt fiktivt
Bakgrunn: Også askenasi-jøder er urbefolkning i Israel

Muslimsk styre

Allerede i år 624, mens Muhammed fortsatt levde, ble bønneretningen i islam (quibla) endret fra Jerusalem til Mekka. Det reduserer Jerusalems betydning innen islam.
Muslimske styrker erobrer og okkuperer landområdet Israel rundt år 638. Omayadene viker for abbasidene år 750. Klippedomen reises der Tempelets Aller Helligste en gang var. Relativ frihet for jøder og kristne veksler med undertrykkelse. Omar-pakten regulerer systematisk diskriminering av jøder og andre ikke-muslimer.
DYBDEARTIKKEL: Jødenes historie i arabiske land før 1948

638
1099

Korsfarere

Europeiske korsfarere inntar Jerusalem og tiltar seg styret av landet. Jøder og muslimer i Jerusalem blir nådeløst utryddet.
Fordypning: Mange stedsnavn i Israel vitner om den jødiske tilstedeværelsen gjennom tusener av år.

Slutt for korsfarerne

Mamelukkene (tyrkiske muslimer) kaster ut korsfarerne.

1291
1492

Forvisning fra Spania

Jødene forvises fra Spania, noen drar til Jerusalem. Jødene ble forfulgt, forvist og massakrert i en rekke europeiske land gjennom hele Middelalderen.
DYBDEARTIKKEL: Jødehatets historie i Europa
BOK: Jødenes tidlige historie i Norge

Osmansk styre

De tyrkiske osmanerne regjerer området fra Damaskus og Beirut. Vanstyre, synkende folketall frem mot 1800-tallet.

1517
1882-1903

Første aliyah

Første Aliyah (innvandring), fra Russland. Europeiske konsulater etableres i Jerusalem.
Bakgrunn: Det Hellige Land slik en norsk prest så det i 1881
Det har bare skjedd én gang i historien at et folk har vendt tilbake til det landområdet hvor de opprinnelig kom fra, og dannet og bygget opp en nasjon der, etter å ha vært spredt i bortimot 2000 år over omtrent hele verden. Det var hele tiden en forbindelse som ikke ble brutt.

Jødestaten

Den ungarsk-østerrikske jøde og journalist Theodor Herzl utgir boken “Jødestaten”.
– Med sin glødende messianisme virket det nesten som et lynnedslag, skriver Abba Eban om “Jødestaten”.

1896
1897

Sionistkongress

Første internasjonale sionistkongress i Basel, Sveits.

Andre aliyah

Andre Aliyah, etter pogromer i Kishinev.

1904-1914
1909

Første kibbutz

Første kibbutz grunnlegges i Israel: Deganya.

Balfour-erklæringen

Britene inntar Jerusalem under 1. verdenskrig (bildet). Storbritannias regjering avgir Balfour-erklæringen om opprettelse av et «jødisk nasjonalhjem» innenfor det historiske Israel.
Tredje Aliyah – videreføring av den andre innvandring.

1917
1920

San Remo-konferansen og arabisk terror

San Remo-konferansen avklarer de europeiske mandatområdene i Midtøsten, og gir støtte til britenes løfte om å opprette et jødisk nasjonalt hjemland i landområdet Palestina.
Arabiske opptøyer i Jerusalem. Arbeiderorganisasjonen Histadrut og forsvarsorganisasjonen Haganah opprettes.
Sèvres-traktaten oppløser Det osmanske riket og anerkjenner hovedprinsippene i Balfour-erklæringen om etablering av et nasjonalt hjemland for det jødiske folket i Palestina.

Trans-Jordan skilles ut

Britene skiller ut Trans-Jordan fra mandatområdet. Arabiske opptøyer i Jaffa.

1921
1922

Palestinamandatet fra Folkeforbundet

Folkeforbundet ratifiserer Palestinamandatet (fra San Remo-konferansen).  Jødenes historiske forbindelse til Palestina blir slått fast. Mandatmakten skal gi landet slike politiske, administrative og økonomiske forhold at det vil sikre etableringen av et jødisk nasjonalhjem. Mandatmakten skal tilrettelegge for jødisk innvandring. 
Churchills Hvitbok: Trans-Jordan blir kongedømme – jøder forbys bosetning. Jødisk innvandring til Palestina begrenses.
Bakgrunn: Samme år som folkeretten ga Norge suverenitet på Svalbard, fikk det jødiske folket rettigheter som gjør både kontroll og bosetning på Vestbredden lovlig

Fjerde aliyah

Fjerde Aliyah – også kalt “Grabski aliyah” etter en polsk minister som innførte høye skatter.

1925
1929

Hebron-massakren

Stormufti av Jerusalem, Amin al Husseini, leder angrep på jøder i Jerusalem, Hebron og Safed. I Hebron alene blir 67 jøder drept, de overlevende jøder jages bort og byen holdes “jøderen” til 1967.
På bildet er Husseini sammen med Adolf Hitler under andre verdenskrig.

Storbritannias svik

Storbritannias Labour-regjering foreslår arabisk overoppsyn i Palestina. Planen avverges ved sterk motstand både fra verdens jøder og fra britiske politikere.
Ser mer om britenes svik mot det jødiske folk i MIFFs bok Voldtekten av Palestina.

1930
1930-1939

Femte aliyah

Rekordinnvandring i 1935 med 62.000 jøder, totalt 145.000.

Arabisk opprør

Arabisk revolt. Krav blant annet om opphør av jødisk innvandring.

1936
1939

Storbritannias svik

Ny Hvitbok fra Storbritannia hindrer jødisk immigrasjon. Kjøp av land nærmest forbys jøder.

Andre verdenskrig

Hitler kontrollerer Middelhavet, britene vil stenge Palestina for jøder og lovfester strenge restriksjoner. Jødisk folketall i landet øker likevel, takket være illegal immigrasjon.

1940-1945
1945

FN blir opprettet

FN-resolusjoner kan ikke endre eller nulle ut betingelsene i Palestina-mandatet fra 1922. Rettighetene og forpliktelsene i mandatet er beskyttet av artikkel 80 i FNs charter. En eventuell israelsk anneksjon av Vestbredden vil derfor ikke være noe brudd mot folkeretten.

FNs delingsforslag

FNs generalforsamling støtter forslaget om å dele restene av det britiske mandatområdet i en jødisk og arabisk stat. Blir avvist av arabisk side, som svarer med terror.

1947
1948

Israel gjenopprettes

Utover våren intensiveres Israels uavhengighetskrig.
Staten Israel proklameres 14. mai, og de arabiske nabolandene kaster seg for alvor inn i krigen. Omkring 1 prosent av den jødiske befolkningen dør i forsvaret av den nye staten, mange av dem hadde nylig kommet som flyktninger fra Europa.
Omkring 700.000 arabere flykter, mens gjenværende arabere blir boende som en minoritet i Israel. Jordan okkuperer Vestbredden (Judea og Samaria), som deretter styres fra Amman. Alle jøder i området blir drept eller jaget.
I årene etter 1948 flykter over 900.000 jøder fra arabiske land, de fleste til Israel.

Våpenhvileavtaler

Israel inngår våpenhvileavtaler med Egypt 24. februar, Libanon 23. mars, Jordan 3. april og Syria 20. juli. I avtalene presiseres det, etter krav fra araberstatene, at våpenhvilelinjene ikke er grenser. “Den grønne linjen” mellom Israel og Vestbredden er derfor ikke en grense.
Jordan lover fri adgang til de hellige stedene i Jerusalem, hvilket ble brutt fra første stund.

1949
1950

Tilbakevendingsloven

Israels nasjonalforsamling vedtar “Tilbakevendingsloven”, som gir jøder bosetningsrett. Hensikten var å gjøre Israel til nødhavn for alle som blir forfulgt som jøder.

Suez-krisen

Suez-krisen. Egypt får våpen fra Sovjet. Økende terror mot Israel fra Gaza. I samråd med England og Frankrike rykker Israel inn i Sinai og frem til Suezkanalen. I ettertid stasjoneres FN-styrker i Sinai.
Etter at Sovjetunionen truet med atomvåpen under Suez-krisen startet Israel for alvor utvikling av sine atomvåpen.
I hele perioden fra 1948 til 1967, før Israel lovlig okkuperte Vestbredden, ble landet utsatt for terror.

1956
1964

PLO etableres

Palestinernes frigjøringsorganisasjon (PLO) etableres. I første omgang forplikter PLO seg på ikke å hevde suverenitet over Vestbredden og Gaza, som fra 1948 til 1967 var okkupert av Jordan og Egypt.
Dette ble fjernet først efter Seksdagerskrigen og viser at palestinernes frigjøringsbevegelse ikke dreide seg om å opprette noen stat der, men om å fjerne Israel fra kartet.
Kjerneinnhold i PLOs charter fra 1968: Det palestinske folk er en integrert del av den arabiske nasjon. Palestina utgjør Vestbredden, Gaza og hele Israel, slik det bestod som territorial enhet under det britiske mandat. Væpnet kamp er det eneste middel for frigjøring av Palestina. Arabere har en nasjonal plikt til å slå tilbake den zionistiske og imperialistiske aggresjonen mot det arabiske hjemland, og å fjerne zionismen i Palestina. Delingen av Palestina i 1947, og opprettelsen av Israel, er å anse som fundamentalt ugyldige, uansett hvor lang tid som går.

Seksdagerskrigen

14. mai: Egypts president Nasser dirigerer 90.000 soldater til Sinai. Araberne gjorde det klart både i karikaturer og trusler at nå skulle Israel slettes fra kartet.
18. mai: Nasser beordrer FN-styrkene ut av Sinai.
22. mai: Egypt stenger Tiranstredet for trafikk til Israel, sjøveien til Asia og Afrika er blokkert. Dette var i seg selv en krigshandling.
30. mai: Jordan går i militærallianse med Egypt mot Israel.
4. juni: Irak slutter seg til alliansen, og landene erklærer krig mot Israel.
Disse forholdene utgjorde ikke bare en, men flere krigshandlinger som hver for seg og samlet utgjør såkalte casus belli – krigsårsaker, som gav Israel rett til å forsvare seg.
5. juni: Israel gjennomfører et forhåndsangrep mot Egypt i selvforsvar, og blir selv angrepet av Jordan og Syria.
Israel ba Jordan – beskjeden ble overlevert av den norske generalmmajoren Odd Bull – om å holde seg utenom krigen, og da ville Israel ikke gjøre noe mot Jordan, herunder Øst-Jerusalem. Men Jordan startet likevel bombardement av Vest-Jerusalem.
Seks dager senere har Israel vunnet krigen, og tatt kontroll over Golan-høydene, Vestbredden, Gaza og Sinai.
Jerusalem gjenforent som “evig og udelelig” hovedstad.
Les mer: Seksdagerskrigen i 1967
Khartoum-resolusjonen: Arabernes tre nei til Israel etter krigen
FN-resolusjon 242 krever at Israel får sikre og anerkjente grenser.

1967
1968-1970

Utmattelseskrig

Stadige terrorangrep fra palestina-arabiske styrker. Egypt innleder artilleriduell over Suezkanalen. Våpenhvile 7. august 1970.

PLO kastes ut av Jordan

PLO klarer nesten å styrte kong Hussein av Jordan i Svart September. Den jordanske legion retter kraftig motangrep mot flyktningeleirene og tusevis av palestinere blir drept. PLO kastes til slutt ut av Jordan, men finner ny base i Sør-Libanon hvor de oppretter et terrorregime som får kallenavnet Fatah-land.

1970
1973

Yom Kippur-krigen

Syria og Egypt angriper 6. oktober på jødenes forsoningsdag, mens israelere flest er i synagogene. Kampene avsluttes 24. oktober, med total israelsk seier. I 1974 blir det inngått avtaler om troppeadskillelse mellom Israel, Egypt og Syria.

Sadat i Jerusalem

Egypts president Anwar al-Sadat foretar historisk reise til Jerusalem, og taler i Knesset.

1977
1979

Fredsavtale med Egypt

Camp David-avtalen mellom Egypt og Israel – historiens første fredsslutning mellom et arabisk land og Israel. Israel forlater Sinai og diplomatiske forbindelser opprettes. Nobels fredspris til president Sadat og statsminister Begin.

Den første Libanon-krigen

Israel går inn i Libanon, PLO kastes ut. Presset av FN trekker Israel seg ut igjen i 1983, men etablerer sikkerhetssone i sør.

1982
1987

Den første intifadaen og framveksten av Hamas

Arabiske opptøyer – “Intifada” – på Vestbredden og i Gaza.
Den islamistiske terrororganisasjonen Hamas etableres. Den har sitt utspring i Det muslimske brorskapet. I august 1988 vedtok Hamas sitt charter, hvor den islamske bevegelsens politiske mål blir beskrevet. Hamas kommer med konklusjonen allerede i forordet – Islam vil eliminere Israel. “Vår kamp mot jødene er svært omfattende og alvorlig, og vil følgelig trenge all den lojale støtten vi kan få, og senere må den bli etterfulgt av nye fremstøt og forsterket av bataljoner fra den vidt forgrente arabiske og islamske verden inntil fiendene er overvunnet og Allahs seier er et faktum,” skriver Hamas i sin grunnlov.

PLO støtter Saddam Hussein

Irak annekterer Kuwait, støttet av blant annet PLO og Jordan.

1990
1991

Gulf-krigen

Under USAs ledelse befris Kuwait. Israel angripes av Irak – avstår fra gjengjeldelse. USA får tillit hos flere arabiske regimer. Fredssamtaler i Madrid mellom Syria, Jordan, Libanon og Israel, med PLO til stede. Palestina-arabiske grupper svarer med terror mot jøder og moderate arabere.

Oslo-avtalen

Israel opphever forbudet mot kontakt med PLO. Hemmelige forhandlinger ved hjelp av norsk diplomati fører til Oslo-avtalen, en avtale om palestinsk selvstyre som undertegnes av statsminister Rabin og PLOs leder Yassir Arafat i Washington 13. september. Flere arabiske land avbryter økonomisk boikott av Israel.

1993
1994

Fredsavtale med Jordan

Kairo-avtalen mellom Israel og PLO setter konkrete rammer for palestinsk selvstyre.
Israel og Jordan inngår fredsavtale.

Oslo II-avtalen og Rabin blir myrdet

Oslo II-avtalen regulerer overføring av myndighet til de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Alle palestinerne på Gaza og nesten alle palestinerne på Vestbredden kommer under sivil kontroll av PA.
Statsminister Rabin blir myrdet av en jødisk ekstremist. Shimon Peres overtar som statsminister.

1995
1996

Netanyahus første statsministerperiode

Benjamin Netanyahu, Likud, velges til statsminister. Det palestinske selvstyret blir gradvis utvidet.

Palestinsk korrupsjon

Plan for endelig fredsavtale fra Arbeiderpartiets Yossi Beilin og Likuds Michael Eitan vekker sterk strid i Israel. Palestinerne avviser forslaget. Omfattende indre terror og lovløshet under det palestinske selvstyret dokumenteres av menneskerettsorganisasjoner.

1997
2000

Den andre intifadaen

Israel trekker seg ut av sikkerhetssonen i Sør-Libanon.
Israel tilbyr palestinerne kontroll over de arabiske delene av Gamlebyen i Jerusalem, hele Gaza-stripen og omkring 95 prosent av Vestbredden. Israel åpner også for forhandlinger om Tempelhøyden. Yassir Arafat avslår imidlertid under Camp David-forhandlingene.
I slutten av september starter Arafat og palestinske terrorgrupper den andre intifadaen, som skulle komme til å koste livet til over tusen israelere de neste fem årene. En stor andel var sivile som ble drept i palestinske krigsforbrytelser, målrettede angrep mot busser og restauranter etc. Over tre tusen palestinere ble drept i israelske forsvarsoperasjoner, og til slutt lykkes Israel med å nedkjempe terroren.

Israel og Hizbollah kriger i Libanon

Etter at israel trakk seg ut av Sør-Libanon i år 2000, fortsatte Hizbollah sine angrep over grensen. I juli 2006 satte Hizbollah i gang et større angrep, hvor tre israelske soldater i første omgang ble drept og to kidnappet. Det ble starten på en månedslang krig hvor Israel ble angrepet med tusenvis av raketter.

2001
2005

Israel trekker seg ut av Gaza

Under ledelse av statsminister Ariel Sharon fullførte Israel tilbaketrekning av alle soldater og bosettere fra Gaza i september. Israel trakk seg også ut av fire bosetninger nord på Vestbredden.

BDS-bevegelsen etableres

Etter at palestinerne hadde tapt enda en terrorkrig mot Israel, ble forsøkene på å utarme og isolere den jødiske staten gjennom ulovlig boikott, deinvesteringer og sanksjoner trappet opp. Boikott mot jøder i området var ikke noe nytt, det ble startet av arabiske nasjonalister allerede på 1920-tallet. «Argumentasjonsmønsteret og metodene til BDS-bevegelsen er antisemittisk,» erklærte Tysklands parlament i 2019.
Les e-boken Løgnindustrien 

2005
2007

Palestinerne splittes

I juni 2007 var det en militær konflikt mellom de to største palestinske bevegelsene på Gaza-stripen. Den islamistiske Hamas-bevegelsen tok makten fra Fatah-lojale styrker. Som en følge av kampene ble den palestinske samlingsregjeringen oppløst og det palestinske samfunnet ble splittet. Palestinske myndigheter i Ramallah har siden den gang kun hatt kontroll over de selvstyrte områdene på Vestbredden.
I september 2007 bomber Israel et hemmelig anlegg i Syria hvor landet var i ferd med å utvikle atomvåpen.

Kriger mot islamister i Gaza

Siden 2001 har palestinske terrorgrupper på Gaza-stripen angrepet Israel med tusenvis av raketter og granater. Rakettene har etterhvert fått større rekkevidde og sprengkraft, og kan nå ramme hele det sentrale Israel. For å stanse disse angrepene har de israelske styrkene gjennomført flere forsvarsoperasjoner, de to største i årsskiftet 2008/2009 og i juli og august 2014. Terrororganisasjonene har også benyttet angrepstunneler, brannangrep og storstilte infiltrasjonsforsøk. 

2008
2009

Benjamin Netanyahu tilbake som statsminister

Etter sin første treårsperiode (1996-1999) kommer Benjamin Netanyahu (Likud) tilbake som statsminister og blir etterhvert den lengstsittende regjeringssjefen i Israels historie. 

Atomavtale med Iran

Stormaktene inngår en atomavtale med Iran. I Israel ser de fleste ledere og eksperter på avtalen som en katastrofe.
Ayatollah-regimet er tydelig på at de ønsker å utslette den jødiske staten, og atomavtalen kan ikke forhindre, kun utsette at Iran skaffer seg atomvåpen. Iran har også fritt kunnet utvikle langtrekkende raketter som kan true hele Midtøsten og dypt inn i Europa.
Israel og USA har lykkes med å forsinke Irans atomvåpenprogram gjennom en rekke sabotasjeangrep og eliminering av iranske atomeksperter. 

2015
2017

Israel starter eksport av naturgass

Etter funn av store reservoarer av naturgass i Middelhavet fra 2009, startet Israel med eksport av naturgass til utlandet – i første omgang til Jordan. 

USAs ambassade flyttes til Jerusalem

I desember 2017 bestemte USA å flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem – det jødiske folkets hovedstad gjennom tre tusen år. 14. mai 2018 – på den moderne staten Israels 70-årsdag, ble den amerikanske ambassaden åpnet i byen.
I 2019 anerkjenner USA Israels suverenitet over Golan-høydene.

2018
2020

Diplomatiske forbindelser med fire nye arabiske land

I 2020 la USA fram en fredsvisjon som ville gitt palestinerne en selvstendig stat med areal tilsvarende Gaza og Vestbredden, men som så mange ganger før sa palestinerne nei til å dele landområdet med en jødisk stat. I 2020 har Israel også fått normalseringsavtaler med Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko. Iran fortsetter å være en aktør som er interessert i å oppflamme konflikten mellom israelere og palestinere.

2021

I mars 2021 avholdt Israel sitt fjerde valg på to år.