Israels statsminister Benjamin Netanyahu gjorde det klart at forhandlinger er den eneste veien til en palestinsk stat, da han talte i FN 23. september. De palestinske lederne valgte feil da de bestemte seg for å gå til FN for å få anerkjent en stat, slo Netanyahu fast.
Det absurdes teater
Talen var en mulighet for Netanyahu til å kunne presentere Israels versjon, i en forsamling som historisk sett har vært alt annet en pro-israelsk. Dette faktum nevnte også statsministeren i sin tale. Han påpekte at zionisme ble stemplet som rasisme i 1975 og at freden mellom Egypt og Israel ble fordømt av en rekke nasjoner i 1980. Statsministeren betegnet generalforsamlingen «det absurdes teater», fordi en overveldende andel resolusjoner retter seg med fordømmelse mot Israel – «det eneste sanne demokratiet i Midtøsten».
– Tilbaketrekking fungerer ikke
Netanyahu kommenterte kravet om at Israel må trekke seg tilbake fra Vestbredden, og alle som tror at freden deretter vil råde.
– Du vet, det er bare et problem med denne teorien. Vi har forsøkt den, men den har ikke fungert. I 2000 gav Israel et utrolig fredstilbud som nesten gikk med på alle palestinske krav, men [avdøde PA-president Yassir] Arafat avviste det. Deretter satte palestinerne i gang terrorangrep som har tatt livet av tusen israelske liv. Statsminister [Ehud] Olmert kom med et enda bedre tilbud i 2008. Abbas svarte ikke engang på initiativet, sa Netanyahu.
I tillegg har Israel forlatt Gaza og Sør-Libanon. Som «takk» for det har livene til israelere i sør og nord blitt mer utrygge enn på lenge. Ekstremistene har bygget seg opp i begge leirer, da henholdsvis Hamas og Hizbollah, godt støttet av Iran.
– Damer og herrer, vi fikk ikke fred. Vi fikk krig, sa Netanyahu.
– Nekter å forhandle sikkerhet
Derfor er sikkerhet så viktig, understreket statsministeren gang på gang. Han påpekte at PA nekter å forhandle om sikkerhetsordninger som kan beskytte det smale og lille Israel.
– Israel er klar til å se etableringen av en palestinsk stat på Vestbredden, men vi ønsker ikke noe nytt Gaza der. Derfor trenger vi skikkelige sikkerhetsordninger, som palestinerne simpelthen nekter å forhandle om, sa Netanyahu.
Han forklarte også hvorfor han mener IDF må ha baser på Vestbredden også i mange år etter at Palestina er opprettet. På grunn av Israels størrelse er landet nødt til å kreve slike sikkerhetstiltak. Skulle terrorister på Vestbredden få tak i raketter og Israel ikke har styrker i området, kan fly bli skutt ned fra luften og israelske byer bli rammet, argumenterer statsministeren.
– Jeg tar opp disse problemene fordi det ikke er teoretiske problemer. De er veldig ekte. For israelere handler dette om liv og død. Alle potensielle sprekker i Israels sikkerhet er nødt til å bli tettet i en fredsavtale.
Bosetninger ikke hovedproblemet
Netanyahu beveget seg over på bosetningspolitikk og snudde om på Abbas’ kritikk mot denne. For først og fremst handler det om at palestinerne ikke vil anerkjenne jødenes tilknytning til landet, sa han.
– Abbas stod nettopp her på podiet og sa at kjernen i den israelsk-palestinske konflikt er bosetningene. Vel, det er merkelig. For konflikten vår har rast nesten et halvt århundre før vi begynte å bygge bosetninger […] Jeg regner med de bosetningene Abbas snakker om er Tel Aviv, Jaffa, Beersheba. Kanskje var det han mente da han for noen dager siden sa at Israel har okkupert palestinsk land i 63 år! Han sa ikke 1967, han sa fra 1948. Jeg håper virkelig noen orker å stille ham dette spørsmålet, for det illustrerer den enkle sannhet: Kjernen i konflikten er ikke bosetninger. Det er bosetninger som er et resultat av konflikten.
– Bosetningene er et tema som må tas opp og løses i forhandlinger. Men kjernen i konflikten har alltid vært, og er dessverre fortsatt, palestinernes manglende vilje til å anerkjenne Israel som en jødisk stat. […] President Abbas, slutt å gå rundt grøten i dette temaet. Anerkjenn den jødiske staten, så er Israel villige til å inngå smertefulle kompromisser. […] Vi vet at de er villige til å kompromisse og inngå fred når de begynner å ta våre sikkerhetsbehov på alvor og slutter med å benekte vår historiske tilknytning til landet.
Benjamin og Netanyahu
Deretter fortalte Netanyahu om en signetring som han har på statsministerkontoret. Den er fra kong Hiskias regjeringstid i oldtidens Israel og er 2700 år gammel. Navnet som er skrevet inn på den er «Netanyahu», det samme som etternavnet til statsministeren selv. Og fornavnet, sa han, kommer fra Benjamin, sønn av Jakob, som levde i Judea og Samaria for 4.000 år siden. Helt fra den tiden har jødene vært tilstede i området.
– Som statsminister for Israel snakker jeg på vegne av hundrevis av generasjoner jøder som ble spredt rundt om i nasjonene, som led av enhver form for ondskap under solen, men som aldri gav opp sitt håp om å igjen leve i den eneste jødiske stat, erklærte Netanyahu.
– La oss forhandle om fred
Til slutt pekte Netanyahu på alt han har gjort i sin statsministerperiode for å forbedre forholdet til Ramallah og bidra til gjenopplivning av fredsprosessen. Men Abbas har igjen og igjen nektet å møte ham til forhandlinger.
– De siste ukene har amerikanerne lagt fram ideer for å få gjenopplivet fredsprosessen. Det var ting i de ideene som jeg ikke likte. Det var ting om den jødiske staten der som jeg ikke tror palestinerne likte. Men med alle mine reservasjoner er jeg klar for å bevege meg framover med disse ideene.
– Herr Abbas. Kan du ikke bli med meg? Vi blir nødt å stanse forhandlingene om forhandlingene. La oss komme oss videre. La oss forhandle fred. […] Jeg strekker ut min hånd, Israels hånd, i fred. Jeg håper du vil gripe den hånden, avsluttet statsminister Benjamin Netanyahu.
