Ti tips til Israel i forhandlinger med Saudi-Arabia og den arabiske verden

Midtøsten-ekspert Mordechai Kedar mener Israel må lære av tidligere feil når landet skal forhandle om fred med sine arabiske naboer.

Mordechai Kedar. (Foto: Youtube)
Mordechai Kedar. (Foto: Youtube)

Dr. Mordechai Kedar (65) er foreleser og ledende forsker ved Begin-Sadat Center for Strategic Studies (BESA) og universitetet Bar-Ilan i Israel. Han er ekspert på den arabiske verden, islam og Midtøsten. Kedar snakker arabisk og blir ofte intervjuet av arabiske medier om Israel og Midtøsten. Han var tidligere oberstløytnant i det israelske forsvaret, IDF, der han gjorde tjeneste i 25 år.

I en artikkel publisert 24. desember på BESAs nettside har han ført opp ti momenter som han mener er svært viktige for Israel dersom landet skal forhandle om fred med Saudi-Arabia og andre arabiske eller muslimske land. Artikkelen er skrevet etter at mange observatører de siste månedene har spekulert om landene på den arabiske halvøy, det vil si Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait og Qatar er nære å etablere diplomatiske forbindelser med Israel.

Dersom slike fredsforhandlinger vil finne sted, mener Kedar at den israelske regjeringen først må gjøre det helt klart for saudiaraberne og deres venner at Israel ikke vil betale noe for fred. Dersom saudiaraberne ønsker å leve i fred med Israel, vil landet svare ved å rekke ut hånden med tilbud om fred. Det er alt de vil oppnå. Dersom de ikke vil ha fred på disse vilkårene er det ikke noe å forhandle om, skriver Kedar.

Han mener at Israel gjorde grove feil under fredsforhandlingene med Egypt og Jordan. Årsaken var at de israelske representantene ignorerte den arabiske forhandlingskulturen.

Her er de ti punktene i en forkortet versjon:

  1. Det er svært viktig å forstå at saudiaraberne egentlig ikke ønsker fred med Israel. Dersom fred hadde vært målet, kunne de ha oppnådd det sammen med Anwar Sadat [Egypt] i 1979 eller kong Hussein [Jordan] i 1994. De er kun ute etter Israels hjelp for å konfrontere erkefienden Iran. Uten den iranske trusselen ville de ikke engang tenkt på fred med Israel. Så snart trusselen er borte – selv om prisen måtte bli full krig mellom Iran og Israel – er det høyst usikkert om Riyadhs forbindelser med Jerusalem fortsatt vil være fredelige.
  2. Saudiaraberne må erkjenne at Israels eksistens er og forblir permanent. Landet har vært et anerkjent medlem av det internasjonale samfunnet i 70 år uten å ha en fredsavtale med Saudi-Arabia, og kan fint fortsette som stat i 7000 år til uten en avtale. Israel kan bruke den tiden det tar, og trenger ikke føle seg presset til å inngå en forhastet fred med noen. Israel må gjøre det klart for seg selv, for amerikanerne og verden for øvrig, at fred med Saudi-Arabia og Emiratene ikke vil løse andre problemer i Midtøsten, på samme måte som fredsavtalene med Egypt og Jordan ikke hadde noen effekt på andre problemer i Midtøsten.
  3. Fred med Saudi-Arabia må være fullstendig uten forbindelse til andre stridstemaer, og særlig det palestinske. I 1978 gjorde Israels statsminister Menachem Begin er stor feil på Camp David da han samtykket til ideen om palestinsk selvstyre og opprettelsen av en stor [palestinsk] politistyrke. Den la grunnlaget for etableringen av de palestinske selvstyremyndighetene, som deretter ble omdannet til en terrorstat på Gazastripen, og som kan komme til å bli enda en terrorstat på Vestbredden. Dersom saudiaraberne genuint vil ha fred, la det bli fred uten at den knyttes til andre saker.
  4. Dersom saudiaraberne insisterer på å inkludere det palestinske spørsmålet bør Israels svar være: «Dere kan bygge storbyer og byer for palestinerne i Saudi-Arabia dersom dere virkelig ønsker å hjelpe dem. Israel deler gjerne sine erfaringer med å etablere nye samfunn, og å utvikle lokal økonomi og infrastruktur til innbyggernes beste.» Den israelske delegasjonen bør forlate forhandlingene dersom saudiaraberne vil ha en annen løsning.
  5. a) Israel vil anerkjenne Huset Sauds kontroll over Mekka og Medina i bytte mot saudiarabisk anerkjennelse av Israels rett til Jerusalem som landets historiske og evige hovedstad.
    b) Israel vil anerkjenne Saudi-Arabias selverklærte definisjon som en islamsk stat i bytte mot saudiarabisk anerkjennelse av Israel som en jødisk stat, eller en stat som tilhører det jødiske folk.
    c) Israel vil anerkjenne Huset Sauds rett til å bosette seg hvor som helst i Saudi-Arabia i bytte med en anerkjennelse av det jødiske folkets rett til å bo over hele Israel, fra Middelhavet til Jordanelven.
    d) Israel vil ikke tillate agitasjon mot Saudi-Arabia i mediene. Til gjengjeld vil saudiaraberne ikke tillate anti-israelsk agitasjon i de saudiarabiske mediene.
  6. Israel vil plassere landets ambassade der saudiaraberne måtte ønske, forutsatt at saudiaraberne aksepterer å lokalisere sin ambassade der israelerne ønsker den skal være, det vil si i Jerusalem. Det er et prinsipp.
  7. Saudi-Arabia kommer ikke til å stemme mot Israel i internasjonale organisasjoner og institusjoner. Israel vil svare med samme gjenytelse. Dersom de ønsker det vil de kunne avstå fra å stemme.
  8. Amerikanere og europeere må holde seg borte fra forhandlingsbordet ettersom de ikke er en part som vil merke konsekvensene dersom den feiler. Deres interesser er ikke alltid identisk med Israels interesser. Dersom de får adgang til forhandlingene, vil de presse Israel til å gi etter, hovedsakelig når det gjelder det palestinske spørsmålet.
  9. Israel må absolutt avstå fra å akseptere internasjonale garantier i bytte med noe saudiaraberne krever, selv om garantiene er fra Israel beste venner. Ingen land i verden vil støtte Israel når det måtte bli behov, selv om de har undertegnet på tusen garantier. (Kedar påpekte det samme i en artikkel gjengitt av MIFF i november 2017.)
  10. Fred med saudiaraberne må innebære mer enn bare en våpenhvile skrevet på et dokument, slik tilfellet var med Egypt og Jordan. At Israel godtok det var et resultat av de israelske forhandlernes ignoranse. I stedet må Israel insistere på fullstendig normalisering. Det vil si innen kultur, turisme, handel, industri, kunst, luftfart, vitenskap, teknologi, sport, og med akademiske forbindelser og utveksling mellom landene.

Et dokument om økonomi må vedlegges avtalen. Det må sikre muligheter for gjensidige investeringer og oppkjøp, samt en forpliktelse om å ikke delta i boikottaksjoner.

Et dokument om sikkerhet må også inkluderes. Disse punktene må være med:

  1. Saudiaraberne vil ikke bistå noe annet land, eller en annen part, i fiendtlige handlinger mot Israel. De skal heller ikke kunne overføre informasjon eller tillate at slike parter får operere innenfor Saudi-Arabias grenser. Israel vil gi en tilsvarende garanti til Saudi-Arabia.
  2. Israel vil ikke være forpliktet til å angripe noe land i verden som ikke utgjør en direkte trussel mot Israel.

Israel må være ekstra forsiktig når det gjelder en gjensidig forsvarspakt med saudiaraberne. Saudi-Arabia overholdt ikke pakten de tidligere hadde inngått med Irak, og de er likegyldige til at arabere og muslimer lider i Syria og Jemen. Det er lite trolig at de vil reagere annerledes hvis jøder blir ofre. Huset Saud har tidligere kun vært motivert av kyniske egeninteresser helt siden kongedømmets etablering, og det er svært usannsynlig at den saudiarabiske hæren vil gå til krig for å beskytte Israel uten at konflikten direkte påvirker Saudi-Arabias interesser.

Alle andre detaljer hører til under følgende generelle overskrifter: fred for fred, anerkjennelse mot anerkjennelse, normale forbindelser mot normale forbindelser. Det er ikke lenger slik at Israel må betale med penger eller med deler at landets territorier (som ble vunnet etter harde kamper) bare for å motta et papir med ordet “fred”, konkluderer Kedar.

Forrige artikkel– Genesaretsjøen vil ikke tørke inn
Neste artikkelVinterens første uvær har rammet Israel og skaper problemer over det meste av landet
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Geir Knutsen kom første gang til Midtøsten som FN-soldat i Libanon i 1984. Til sammen har han bodd i Libanon og Israel i over fire år. Han har vært medlem i MIFF siden 1988. Høsten 2013 begynte han i en deltidsstilling i MIFF og i full stilling fra januar 2016.