Hva sier egentlig den nye loven om Israel som jødisk stat?

Les lovteksten på norsk her.

Israels nasjonalforsamling Knesset. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
Israels nasjonalforsamling Knesset. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
Hvis du mener det trenges et KORREKTIV mot all den anti-israelske propagandaen i Norge, klikk her og bli medlem av MIFF.

Etter flere timer med opphetet debatt vedtok den israelske nasjonalforsamlingen Knesset natt til torsdag en lov som for første gang forankrer Israel som “det jødiske folks nasjonale hjemland”, skriver Times of Israel.

Det var opposisjonspolitiker Avi Dichter fra partiet Kadima som først foreslo loven i 2011. I årene etter er forslaget til lovtekst blitt endret flere ganger.

Avi Dichter. (Foto: Facebook)
Avi Dichter foreslo loven i 2011. (Foto: Facebook)

Loven ble vedtatt med 62 mot 55 stemmer. To representanter avsto fra å stemme.

Mens statsminister Benjamin Netanyahu hyllet vedtaket i Knesset som “en viktig hendelse i årbøkene til Zionismen og staten Israel,” reagerte flere arabiske representanter med raseri.

Israel har ingen grunnlov, men en samling grunnleggende lover (Basic Laws) som denne loven vil inngå blant.

Hvordan er så teksten i nye loven?

Her følger en norsk oversettelse basert på Times of Israels engelske versjon:

Grunnleggende lov: Israel som nasjonalstaten til det jødiske folk

1 — Grunnleggende prinsipper

A. Landet Israel er det jødiske folks historiske hjemland der Staten Israel ble etablert.

B. Staten Israel er det nasjonale hjem til det jødiske folk, der det oppfyller dets naturlige, kulturelle, religiøse og historiske rett til selvbestemmelse.

C. Retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unikt for det jødiske folk.

2 — Statens symboler

A. Statens navn er “Israel.”

B. Statens flagg er hvitt med to blå striper nær kantene og med en blå Davidsstjerne i midten.

C. Statens emblem er en sju-armet menora med olivenblader på begge sider, og ordet “Israel” under.

D. Statens nasjonalsang er “Hatikvah.”

E. Detaljer angående statens symboler vil bli bestemt ved lov.

3 — Statens hovedstad

Jerusalem, fullstendig og forent, er Israels hovedstad.

4 — Språk

A. Statens språk er hebraisk.

B. Det arabiske språk har en spesiell status i staten. Bruken av arabisk i statlige institusjoner eller av dem vil bli bestemt ved lov.

C. Denne paragrafen gjør ingen skade på status til det arabiske språk før denne loven ble satt i verk.

5 — Innsamling av de landflyktige

Staten skal være åpen for jødisk immigrasjon og innsamling av de landflyktige [jøder i diasporaen, MIFFs presisering].

6 — Forbindelse til det jødiske folk

A. Staten vil arbeide for å sikre trygghet for medlemmer av det jødiske folk som er i vanskeligheter eller fangenskap på grunn av deres jødiskhet eller deres statsborgerskap.

B. Staten vil virke i diasporaen for å forsterke forbindelsen mellom staten og medlemmer av det jødiske folk.

C. Staten vil arbeide for å bevare den kulturelle, historiske og religiøse arven til det jødiske folk blant jøder i diasporaen.

7 — Jødisk bosetting

A. Staten anser utviklingen av jødisk bosetting som en nasjonal verdi, og vil arbeide for å oppmuntre og promotere dets etablering og stadfesting.

8 — Offisiell kalender

Den hebraiske kalenderen er statens offisielle kalender. Sammen med den gregorianske kalenderen vil den ble brukt som offisiell kalender. Bruken av den hebraiske kalenderen og den gregorianske kalenderen vil bli bestemt ved lov.

9 — Uavhengighetsdagen og minnedager

A. Uavhengighetsdagen er statens offisielle helligdag.

B. Minnedagen for de falne i Israels kriger og minnedagen over Holocaust og heltemot er statens offisielle minnedager.

10 — Hviledager og sabbat

Sabbaten og Israels høytider er de etablerte dagene for hvile i staten. Ikke-jøder har en rett til å opprettholde hviledager på sine sabbater og høytider. Detaljer på dette området vil bli bestemt ved lov.

11 — Uforanderlighet

Denne grunnleggende loven skal ikke bli endret, med mindre det skjer gjennom en annen grunnleggende lov vedtatt av et flertall av Knessets medlemmer.

 

Striden om loven om Israel som jødisk stat

Hva vil skje med Jerusalem dersom byen blir delt?

 

DEL
Forrige artikkelNorge må stå ved sitt løfte om utvikling av bilaterale forbindelser med Israel uavhengig av politisk uenighet
Neste artikkelNorge må balansere støtten til grupper som formidler palestineres og israeleres argumenter
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Geir Knutsen kom første gang til Midtøsten som FN-soldat i Libanon i 1984. Til sammen har han bodd i Libanon og Israel i over fire år. Han har vært medlem i MIFF siden 1988. Høsten 2013 begynte han i en deltidsstilling i MIFF og i full stilling fra januar 2016.