Demokrati i Egypt?

Dersom de militære gir de liberale nok tid til å forberede valget, men ikke lar det gå altfor lenge før en folkevalgt regjering kan overta, vil kanskje de militæres maktovertakelse på sikt gjøre Egypt mindre udemokratisk.

Egypts flagg. (Foto: Wikimedia Commons)
Egypts flagg. (Foto: Wikimedia Commons)

Folk som kjenner mitt engasjement for Israel, spør meg av og til hva som skjer i Egypt. Jeg vil her forsøke å si noe om det.

Men først: Jeg har fulgt med i israelske medier (på engelsk) siden 1980. Det har gitt et visst kjennskap til en del sider ved det israelske samfunnet. Jeg har ikke noen tilsvarende kjennskap til det egyptiske samfunnet. Men jeg skal forsøke å si noe meningsfylt.

 

Demokratisk valgt

Etter revolusjonen (“den arabiske våren”) ble det parlamentsvalg i Egypt. Der fikk Det muslimske brorskapet og salafistene (som er enda mer islamistiske) til sammen over 70 prosent av stemmene. Islamistene lovte blant annet å ikke stille kandidat til presidentvalget og en rekke økonomiske løfter. Mange av disse løftene ble ikke oppfylt.

Noe senere var det presidentvalg i Egypt. Der vant brorskapets kandidat, Mohammed Morsi, med et ganske lite flertall, han fikk 51,7 prosent av stemmene. At støtten til islamistene gikk så kraftig ned fra parlamentsvalget til presidentvalget, kan være en sentral faktor i bildet, synes jeg.

 

Demokrati

Demokrati betyr folkestyre. Det er vanlig å bruke ordet i betydningen flertalls-styre. I demokratiet Norge er det jo slik at de partiene som har flertall i Stortinget, er de som danner regjering, for eksempel.

Men at flertallet danner regjering og har makten, er ikke tilstrekkelig til at et land med rette kan kalles et demokrati. Det er lett å forstå hvis vi tenker på Tyskland i mellomkrigs-tida. Nazistene under Adolf Hitler kom til makten ved et demokratisk valg. Og det er vel liten grunn til å tvile på at nazistenes oppslutning i folket økte i årene etter at Hitler kom til makten. Men at Hitler hadde flertallet bak seg i Tyskland, var ikke nok til at Hitler-Tyskland kan kalles et demokrati. I tillegg til flertalls-styre har et demokrati blant annet disse kjennetegnene:

a) Det finnes en opposisjon som får arbeide fritt og som har alle muligheter til å vinne flertall ved neste valg. Opposisjonen har som hovedoppgave å påpeke det de mener er feil i måten flertallet styrer på, og bringe kunnskap om dette ut til folket. Folket skal så dømme mellom regjering og opposisjon  i neste valg ved å gi sin stemme til det partiet de mener er mest egnet til å styre.

b) Det er ytringsfrihet. Det gjelder den politiske opposisjonen og alle andre. Alle har rett til å arbeide for eget syn i alle slags saker, og å argumentere mot andre syn. Alle har rett til å utgi sine syn gjennom aviser, bøker og annen trykt skrift. Det kan være begrensninger i forhold til injurier, oppfordring til vold mot personer og grupper m. m. Men hovedbildet er frihet.

c) Etniske, religiøse og andre minoriteter har store rettigheter i et demokrati. De får praktisere sitt språk, sin kultur og sin religion under noenlunde like forhold. De har de samme rettighetene som andre i forhold til politikk, domstoler, utdanning, helsestell m.m. Når et flertall vedtar “demokratisk” å begrense slike rettigheter hos et mindretall, blir det ikke mer demokrati, men mindre.

d) Uavhengige domstoler. Domstolene kan, når det er berettiget, dømme imot politikere, medie-folk og alle andre.

 

Demokrati i Egypt?

I Egypt var det altså ganske frie valg som gav islamistene makta. Så langt var det greit. Men andre sider ved demokratiet gikk vel snarere feil enn riktig vei.

a og b) Opposisjonen har ikke kunnet arbeide fritt, så vidt jeg har kunnet forstå. En rekke journalister har vært arrestert, aviser er stengt m.m. Det har ikke vært ytringsfrihet, selv om det har vært store demonstrasjoner mot regjeringen.

c) Den største etnisk-religiøse minoriteten i Egypt er de kristne kopterne. De utgjør 8-10 prosent av befolkningen, og er altså for få til å utgjøre noen militær trussel av betydning. I dagens situasjon har mange koptere forsøkt å alliere seg med relativt liberale og demokratisk innstilte muslimer. Akkurat nå har disse kreftene fått makten gjennom at militæret har overtatt kontrollen. Det har også sine betenkelige sider. Det gjenstår å se hvordan dette går.

 

Kunne de ikke vente?

Som nevnt forutsetter demokratiet en opposisjon som får arbeide fritt og som kan vente seg like muligheter til å sikre seg oppslutning fra folket som den regjeringens folk har.

Disse forutsetningene har opposisjonen i Egypt hatt grunn til å frykte ikke ville bli oppfylt. I Tyrkia har regjeringen skiftet ut generaler og Høyesterettsdommere i stor grad for å sikre seg støtte til udemokratiske tiltak.

I tillegg til faren for at islamistene får for sterk kontroll slik at rettferdige valg ikke blir mulig, er Egypt i en stor økonomisk krise, og militæret mener at de er bedre skikket til å håndtere disse problemene enn islamistene er. At ulike grupper jihadister og terrorister i stor grad har overtatt kontrollen over Sinai uten at Morsi-styret så ut til å kunne demme opp i tilstrekkelig grad, har antakelig også bidradd til å at hæren mente at den måtte handle raskt med å overta kontrollen.

 

Hva nå?

En viktig grunn til at islamistene vant så sterkt ved parlamentsvalget, var at de mer liberale partiene var dårlig organisert. En viktig faktor i framtida vil være om de liberale nå klarer å få til skikkelige partier som kan få fram sine budskap til befolkningen.

Dersom de militære gir de liberale nok tid til å forberede valget, men ikke lar det gå altfor lenge før en folkevalgt regjering kan overta, vil kanskje de militæres maktovertakelse på sikt gjøre Egypt mindre udemokratisk.

 

Forrige artikkelOECD og Sentralbanken uenige om jobbutsiktene
Neste artikkelUltra-ortodokse soldater blir trakassert av sine egne
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no