Situasjonen i Egypt

General Mushir Sissi er det nye egyptiske regimets sterke mann. (Foto: Wikimedia Commons)
General Mushir Sissi er det nye egyptiske regimets sterke mann. (Foto: Wikimedia Commons)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Hosni Mubarak var visepresident og ble president i Egypt da Anwar Sadat ble myrdet 6. oktober 1981. Fra 25. januar 2011 begynte massedemonstrasjoner mot hans regime (som en del av “den arabiske våren”). 30. juni 2012 ble Muhamed Morsi fra muslimsk brorskap innsatt som president i Egypt etter et valg som visstnok gikk nokså rettferdig for seg. Ifølge offisielle tall fikk han 51,7 % av stemmene, motkandidaten (som er ansett som mer liberal) fikk 48,3 %.

I desember 2012 var det en folkeavstemning om islamistenes grunnlovsforslag. 64 % stemte ja. Men valgdeltakelsen var bare på 33 %. Det vil si at bare ca. 21 % av befolkningen stemte for grunnlovsforslaget. Vi kommer tilbake til denne avstemningen.

 

Morsi avsatt

Morsis islamistiske styre var ikke særlig vellykket, i hvert fall i deres øyne som var imot det. Økonomien gikk dårlig. Det mange fryktet mest, var at Morsi skulle gjøre som statsminister Erdogan i Tyrkia har gjort: Skifte ut offiserer, dommere m. m. slik at islamistene får et fast grep om makten. Det var sterke tendenser til innsnevringer i ytringsfrihet, trosfrihet m. m. Etter store demonstrasjoner avsatte hæren Morsi 3. juli 2013 og overtok selv styret.

 

Hærens manglende legitimitet

Mange utenfor Egypt reagerte sterkt på kuppet, som jo i realiteten avsatte en demokratisk valgt president. I Israel har nok sympatien hele tiden vært på de militæres side. For det Egypt som islamisten Morsi ville skape, er for det første ikke demokratisk, ikke godt for dem som ikke er islamister og fiendtlig mot Israel.

Også i Egypt har hæren hatt betydelig folkelig støtte. Det er et inntrykk man får, og som demonstrasjoner viser. Mange synes at situasjonen er blitt noe bedre enn den var under islamistene.

Men bare ordentlige valg kan gi legitimitet. Og derfor ble det bestemt en folkeavstemning om en ny grunnlov. En av de viktigste bestemmelsene i grunnloven er at det skal være forbudt med politiske partier basert på religion. Det skal være trosfrihet, men islam er statsreligion. Det gjenstår å se hvordan dette blir praktisert. Presidenten er valgt for fire år, og kan gjenvelges en gang. Parlamentet kan avsette presidenten.

 

Valgkampen

De militære hadde bortimot enerett på tid og spalteplass i mediene. Det var i praksis forbudt å arbeide for at folk skulle stemme “nei” til den nye grunnloven, folk ble arrestert for å gjøre det. Mediene framstilte et “ja” til den nye grunnloven som den eneste veien som vil føre Egypt framover økonomisk og sosialt.

Det muslimske brorskapet oppfordret folk til å boikotte folkeavstemningen.

 

Folkeavstemningen

Selve folkeavstemningen gikk rimelig ordentlig for seg. Democracy International hadde omtrent 80 observatører i Egypt under valget. De bemerker at sikkerhetsoppbudet var så stort og plasseringen var slik at noen steder kunne det være vanskelig for velgerne å stemme hemmelig. Men det er ingenting som tyder på at dette var et så stort problem at det påvirket resultatet i nevneverdig grad. Men skulle det komme et valg som er så jevnt at noen få stemmer kan avgjøre resultatet, vil det kunne svekke integriteten og troverdigheten.

 

Valgresultatet

Selve valgresultatet gav opphav til store oppslag i egyptiske medier: Egypt sa “ja”. Og tallet er virkelig imponerende: 98,1 % stemte “ja”, og altså bare 1,9 % stemte nei. Det er vel kanskje ikke så unaturlig at resultatet ble slik når den største gruppen som var imot (Det muslimske brorskapet) anbefalte sine tilhengere om å boikotte valget.

Derfor blir valgdeltakelsen en viktig faktor ved dette valget. Den var skuffende lav for dem som støtter regimet.

 

Deltakelse

38,6 % stemte ved folkeavstemningen. Regimet hadde håpet at deltakelsen i hvert fall skulle bli over 40 % og helst enda en del. Det betyr at det var 37,9 % av hele befolkningen som stemte ja. Som vi allerede har sett, var det bare ca. 21 % av befolkningen som stemte “ja” til den islamistiske grunnloven som det forrige regimet kom med. Så slik sett er dette resultatet mer legitimt. Men det har likevel en bismak. Det er for langt unna det flertallet, helst det solide flertallet, en slik grunnlov burde ha.

Ekstra skuffende var det at deltakelsen fra yngre folk var enda lavere enn gjennomsnittet. I aldersgruppen 18-30 år skal den bare ha vært på 16 %. Det blir tolket som skuffelse over at så lite er endret til det bedre, at så mange av lederne fra Mubarak-perioden kommer tilbake og at politi-brutalitet fremdeles foregår.

Blant middelaldrende og eldre er det flere som godtar en viss undertrykkelse for å ha en stat som fungerer.

En faktor som øker bekymringen, er at salafistene støttet el-Sissi (regimets sterke mann) mot Morsi. Salafistene er regnet som enda mer islamistiske enn Muslimsk brorskap. De fikk ca. 25 % av stemmene ved parlamentsvalget for to år siden. De ser ut for å  ha mislykkes i å få folk til å stemme “ja”.

 

Kilder: En artikkel på ynetnews og en artikkel i timesofisrael.com.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag