Israel og landets venner har lenge opplevd en situasjon hvor den beste tiden lå bak oss: Fram til seksdagerskrigen i 1967 var støtten til Israel ganske sterk i Europa. Siden har den stort sett gått nedover. Denne prosessen skjøt særlig fart under Libanon-krigen i 1982, under den første intifadaen (fra 1987) og i begynnelsen av den andre intifadaen (fra september 2000).
Men nå er det tegn som tyder på at trenden er i ferd med å snu. Sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz, hadde 3. juni 2006 en artikkel hvor han refererer en serie meningsmålinger. De er utført av meningsmåleren Stan Greenberg. Han var en nøkkelmedarbeider for president Bill Clinton, og hjalp også tidligere statsminister i Israel Ehud Barak til å vinne hans første valg. Målingene er betalt av Israel Project, en pro-israelsk organisasjon i USA.
Undersøkelsen er foretatt blant «menings-elitene» i Europa. Den viser et drastisk fall i støtten til palestinerne de tre siste årene. Det har riktignok ikke vært en tilsvarende økning i støtten til Israel, men det er en rekke positive tendenser. Utslagene var så store at Greenberg gjorde deler av undersøkelsen to ganger, fordi han fryktet at han måtte ha gjort en feil. Men det stemte.
Frankrike
For 3 år siden tok 60 % av de spurte i Frankrike stilling i konflikten mellom Israel og palestinerne. 80 % av dem som tok stilling, støttet palestinerne. 80 % av 60 % vil si 48 %.
Nå valgte 60 % å ikke ta standpunkt. Og blant dem som tok standpunkt, var prosenten som støttet palestinerne halvert. Det må bety at bare 40 % av 40 %, dvs. 16 %, nå støtter palestinerne.
Holdningen til Israel er også endret. Ikke det at man uten videre støtter Israel, kanskje. Men Israel blir tatt alvorlig og lyttet til mer enn tidligere i Europa.
Nye forståelsesrammer
For tre år siden var en vanlig følelse i Europa at europeerne kunne gjøre godt igjen noe av sin koloni-fortid ved å ta standpunkt for palestinerne. Yasser Arafat ble oppfattet som en «anti-kolonial frigjøringsleder». USA ble oppfattet som en imperialistisk makt, og det talte mot Israel at USA støtter det.
I mellomtiden har franskmennene gjort sine erfaringer. De har Europas største muslimske befolkning, og den er nesten rent arabisk muslimsk. Nå er mange opptatt av hvilken virkning fundamentalistisk Islam har på dem selv. De ser at palestinerne er alliert med ekstremister som også truer Europas sikkerhet.
Mange har oppfattet at Israel under ledelse av «hauken» Ariel Sharon foretok en tilbaketrekning fra Gaza, og snakker om videre tilbaketrekninger. Israel er med andre ord villig til å inngå kompromiss. Mange oppfatter palestinerne som mindre kompromissvillige, ikke minst siden de valgte Hamas til ledere.
Det var noe av de samme trendene i andre land i Vest-Europa også. Men de var tydeligst i Frankrike.
USA
Blant «meningseliten» i USA er støtten til Israel, ikke uventet, sterkere enn i Europa. 80 % mener at USA ikke skal betale til det palestinske styret før den Hamas-ledede regjeringen tar avstand fra vold, anerkjenner Israel og stanser terroren. 93 % mener at de palestinske lederne må få slutt på hatkulturen som oppmuntrer barn til å bli selvmordsbombere. 78 % hadde en positiv oppfatning av statsminister Ehud Olmerts «omgrupperingsplan» (for tilbaketrekning fra deler av Vestbredden).
58 % sa at de støttet Israel, 10 % støttet palestinerne. 33 % støttet ingen av partene, hadde ingen mening eller visste ikke.
EUROPA:
Økende støtte for Israel
Israel opplever økende støtte i Europas befolkning. Samtidig er den åpne støtten for palestinernes sak svekket.
I Tyskland uttrykker 37 prosent støtte til Israels ståsted i konflikten med palestinerne, mot 18 prosent som sier de støtter palestinerne. For to år siden gav en tilsvarende meningsmåling lik støtte til de to partene. Begge fikk støtte fra 24 prosent av deltakerne.
I Frankrike er økningen i støtten til Israel enda større. 38 prosent av franskmennene inntar nå en pro-israelsk holdning. For fire år siden gav 36 prosent støtte til palestinerne og bare 19 prosent støttet Israel.
Meningsmålingen er gjennomført av Pew Research Center.
| 15. juni 2006 kl. 10.30 | C. Myrland |
