I forkant hadde hun kommet med uttalelser om at trusler mot Israel også er trusler mot Tyskland. Hun sa at det iranske atomprogrammet ikke kan fortsette. Tyskland har støttet en ny runde med FN-sanksjoner mot Iran fordi landet ikke vil stanse anriking av uran.
Merkel hadde flere ministre med seg. De to regjeringene hadde et felles regjeringsmøte i Jerusalem. Kansleren hadde også individuelle møter med statsminister Ehud Olmert, president Shimon Peres og Israels «stortingspresident» Dalia Itzik. Hun snakket også med presidenten i det palestinske styret, Mahmoud Abbas og hans statsminister Salam Fayyad, men bare på telefon.
Merkel kommer fra det tidligere Øst-Tyskland. Kommunistregimet der tok ikke noe ansvar for nazistenes forbrytelser og la hele skylden på Vest-Tyskland. Men da de to tyske statene ble slått sammen, oppdaget Merkel at alle tyskere hadde det samme ansvaret for folkemordet på jødene. Hun har vært mer varsom med å kritisere Israel enn hennes forgjenger, sosialdemokraten Gerhard Schröder, var.
Tale i Knesset
Merkel hadde fått lov til å tale til Israels nasjonalforsamling Knesset. Det var riktignok noen få israelske representanter som boikottet møtet i protest mot at talen skulle være på tysk mens noen Holocaust-ofre ennå lever. Men Merkel høstet stående applaus fra de tilstedeværende for sin tale. Hun begynte med å takke på hebraisk fordi hun fikk lov til å tale. Siden snakket hun om den skam som fremdeles fyller tyskerne på grunn av Holocaust, og den spesielle forpliktelsen det gir Tyskland til å arbeide for at Israel skal være trygt. Hun lovte å stå ved Israels side mot trusselen fra Iran, atomvåpen til Iran ville ha katastrofale konsekvenser. Hun sa at angrepene på Israel med Kassam-raketter må stoppe.
Reaksjoner
Det store flertall av israelerne var glade for støtten Merkel og hennes regjering gav uttrykk for. Tom Segev, sterkt venstreorientert reporter i Ha’aretz, mente at besøket i stor grad virket negativt fordi det så entydig og ensidig støttet den israelske regjeringens politikk. Han mener at Merkel burde fortalt at palestinerne i Jerusalem er under okkupasjon og at Israel (etter hans mening) bruker for harde metoder i kampen mot terror. Han fortalte også at det ikke ble noen kulturavtale mellom de to landene fordi Israel nektet å gi Goethe-instituttet skattefrihet.
Hykleri
Caroline Glick, fast reporter i Jerusalem Post, står på høyresiden og støtter Likud og Netanyahu i mange saker. Hun mener Merkels besøk og ord er et storstilt hykleri. Tyskland er Irans største kunde, og handelen øker raskt. De tiltakene Tyskland tilsynelatende gjør mot Iran, er slik laget at de rammer handelen i liten grad. Mer enn 1700 tyske firmaer har virksomhet i Iran. Myndighetene i Teheran overveier for tiden å gå på Frankfurt-børsen med sitt største energiselskap med en verdi av nesten 500 milliarder kroner.
Hvis Tyskland, og EU for øvrig, ønsker det, kan de lamme Irans økonomi på noen uker ved å stanse all handel, mener Glick. Men det ønsker de ikke. Merkels ord kan nok føles varmende for israelerne. Men i virkeligheten skjer det et maktspill hvor de europeiske landene i stadig større grad er i lommen på Iran og deres allierte. Det Merkel og andre sier, har ingen sammenheng med det de gjør.
Ettergivenhetspolitikken viste seg også i Sør-Libanon. Etter krigen sommeren 2006 ble UNIFIL utvidet til 15.000 soldater, de fleste fra EU. Tyskland hadde ansvaret for å forhindre våpensmugling fra sjøen. Men opplegget var slik, både på sjø og land, at Hizbollah fritt kunne bygge opp sine styrker til mer enn det de var før krigen, og det har Hizbollah gjort. (Norge var også med på denne farsen i en periode. Se artikkelen UNIFILs kystovervåkning – en vits.
Kilder: En rekke artikler fra ynet.com (Yediot Aharonot), haaretz.com (Ha’aretz) og jpost.com (Jerusalem Post).
