Det snakkes om en ny «kald krig» mellom Russland og Vesten. Og det er mange likheter mellom Putins Russland og det gamle Sovjetunionen: Herskerne ønsker innflytelse langt utenfor landets egne grenser. Blant annet truer Moskva med å angripe Polen med atombomber, har marinestyrker i Middelhavet og forhandler om våpensalg til Syria og Iran. Og de statskontrollerte mediene er opptatt av en sterk demonisering av lederne i USA.
Men det er også store forskjeller mellom det gamle Sovjetunionen og dagens Russland. CIA har beregnet at den russiske befolkningen vil bli redusert med 20 prosent de neste 40 årene. Dette året vil den russiske oljeproduksjonen falle, og det er antakelig begynnelsen på en trend. Det skyldes «for små investeringer, inkompetanse, korrupsjon, politisk innblanding og folk som beriker seg selv grovt».
Grov korrupsjon
En eventuell ny «kald krig» blir annerledes enn den kalde krigen mellom Vesten og det tidligere Sovjetunionen. Sovjetunionen var, med alle sine feil og mangler, ansett for å være stabil.
Men i dagens Russland har lederne ett hovedformål med det de driver med: Å berike seg selv privat. Stanislav Belkovsky, som er russisk politisk insider, sa i desember 2007 at president Putin har samlet opp en privat formue på mer enn 40 milliarder amerikanske dollar (ca. 230 milliarder kroner)! Altså ikke millioner, men milliarder! Putin er Europas rikeste mann. Verdiene har han skaffet ved å få kontroll over tre russiske olje- og gasselskaper.
Og de enorme verdiene har han ikke investert i russisk økonomi. De står på konto i banker i Sveits og Liechtenstein. Det er ikke bare Putin som driver med den slags. Hans kamerater i Kreml og sikkerhetstjenesten er også blitt rike og har mange penger i utlandet.
Ustabil politikk
Akkurat nå er Russland antakelig på sitt sterkeste, før oljeproduksjonen går ned og befolkningen minker. Nå vil lederne sikre seg en størst mulig personlig vinning. Det kan de naturligvis ikke si, så de begrunner sine handlinger i Russlands ære. De langsiktige interessene til den russiske befolkningen spiller en mindre rolle. At herskerne i Russland har andre interesser enn folket, gjør det vanskelig å inngå stabile avtaler og å vite hvordan den langsiktige politikken vil bli.
Iran
Dette at herskerne ikke tenker på folkets beste, er typisk for Iran også. Mens herskerne bruker enorme pengesummer på atomvåpen, raketter og støtte til terrorister, har Iran for første gang siden 1982 måttet importere hvete fra USA. Et medlem av det iranske parlamentet har sagt at 30 prosent av statsbudsjettet går til å holde liv i bedrifter som egentlig er konkurs. I et land som har en av verdens største oljereserver, er bensin rasjonert, og rasjonene skal kuttes enda mer mot vinteren.
Nord-Korea
I Nord-Korea er det også herskernes interesser som styrer politikken. Landet eksporterer raketter, massedrapsvåpen, falske penger og narkotika. Befolkningen derimot sulter. Det viktige for regimet der er at folket dyrker deres «elskede leder».
Kina
I motsetning til Russland, Iran og Nord-Korea er Kina et land hvor lederne tenker langsiktig og har – på sin måte – befolkningens beste for øye. Selvsagt forekommer korrupsjon og egeninteresse. Men dette er ikke på langt nær så dominerende som i Russland, Iran og Nord-Korea. USA og verden ellers kan forholde seg langt mer rasjonelt til kineserne.
