Gresk “rett til å vende tilbake”

Før andre verdenskrig bodde det omkring 70.000 jøder i Hellas. Omlag 90 prosent av den jødiske minoriteten ble utryddet i Holocaust, da landet var okkupert av nazistene.

I løpet av krigen klarte noen jøder å flykte til Tyrkia. Det greske konsulatet fikk en del av dem til å gå inn i den greske eksil-hærstyrken som ble samlet i Egypt. De som nektet, og heller ville dra til mandatområdet Palestina, hvor en jødisk stat var under utvikling, ble fratatt sitt greske statsborgerskap.

Hellas fortsatte å ta statsborgerskap fra jøder også etter krigen. Greske jøder som hadde kjempet i kommunistiske partisangrupper mot nazistene ble forfulgt og straffet under borgerkrigen fra 1946 til 1951. Noen ble henrettet, andre ble fengslet eller sendt i konsentrasjonsleir. For å unngå en slik skjebne, takket mange jøder ja til regjeringens tilbud om å dra til Palestina (Israel fra 1948) og bli fratatt sitt statsborgerskap.

De siste tiårene har greske jøder kjempet en langvarig kamp for å gjenvinne statsborgerskapet i Hellas, men det er først denne høsten – etter at det har kommet et varmere diplomatisk forhold mellom Jerusalem og Athen – at det kom et gjennombrudd. 6. september meldte World Jewish Congress på sin nyhetsside om endring i den greske utlendingsloven. Regjeringen gir statsborgerskap til alle jøder som ble født i landet før 1945 og som fortsatt lever. Deres etterkommere vil ikke få statsborgerskap automatisk, men må søke og oppfylle visse kriterier for å få gresk pass og statsborgerskap.

– Det er en ære for Hellas å gi statsborgerskap til denne gruppen uten å stille spørsmål, sa justisminister Harry Kastanidis under debatten i parlamentet. Lovendringen ble motarbeidet av parti både på høyre- og venstrefløyen.

Hellas har ventet med å gi statsborgerskap, og dermed innreise- og oppholdstillatelse, for jødiske flyktninger helt til det nesten ikke er noen overlevende igjen. Dermed har landet fulgt det som har vært vanlig praksis for alle store flyktningstrømmer etter andre verdenskrig – at det ikke er gitt noen rett til å vende tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Generelt er det tre faktorer som avgjør om flyktninger kan få vende tilbake til området de kom fra: Retten blir svekket jo mer tid som er gått, dersom den opprinnelige konflikten fortsetter og nye innbyggere har flyttet inn i områdene hvor flyktningene bodde.
Når det gjelder flyktningene på Kypros for eksempel, som ble flyktninger under borgerkrigen i 1974, sier både FN og EU at det ikke kan være snakk om noen tilbakevending. Det har gått for lang tid, og man må ta hensyn til at “en ny situasjon er skapt”.

De få overlevende greske jøder har nå fått en slags tilbakevendingsrett, men det er verdt å merke at disse ble fratatt statsborgerskap først og fremst på politisk, og muligens rasistisk, grunnlag, og ble aldri skremt på flukt av krigshandlinger som så mange andre.

Det finnes titalls store flyktninggrupper fra krigen og tiårene etter krigen hvor det er helt politisk uaktuelt med noen tilbakevending til opprinnelige bosteder. Hvis palestinerne innser at de ikke kan vende tilbake i millionvis inn i Israel, for dermed ågjøre den eneste staten i verden med jødisk flertall til en arabisk stat nr 23 og muslimsk stat nummer 58, vil vi ha kommet et langt skritt nærmere fred.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag