Fra Israel-fiende til Israel-forsvarer

På 1960-tallet skrev Nathan Weinstock (bildet) et hefte med tittelen Zionismen: Falsk Messias. I dag er han en varm forsvarer av Israel.

Nathan Weinstock er aktuell med en ny bok om jødenes historie i arabiske land. (Foto: nathanweinstock.net)
Nathan Weinstock er aktuell med en ny bok om jødenes historie i arabiske land. (Foto: nathanweinstock.net)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Nathan Weinstock er jøde. Han ble født i Antwerpen i 1939. Allerede før seksdagerskrigen i 1967 hadde han fått anti-zionistiske og pro-palestinske tanker. Han hadde markert seg såpass at tre uker før krigen brøt ut, ble han invitert til å holde en tale i Den palestinske studentunionen i Paris. Paris-korrespondenten til den israelske avisen Maariv var Uri Dan (senere kjent bl. a. som en nær venn av Ariel Sharon). Han var til stede på dette møtet, og skrev at Weinstock var enda mer ekstrem enn araberne i de anklagene han rettet mot Israel.

I 1969 utgav Weinstock en pamflett på fransk med tittelen Zionismen: Falsk Messias. Zionismen er den politiske retningen som mener at jødene har rett til å ha en stat innenfor deler av det området som var deres hjemland i oldtiden. De aller fleste jødene i Israel er zionister. Det gikk altså Weinstock imot. Denne pamfletten ble en slags “bibel” for anti-Israel-propagandaen i Frankrike. Pamfletten kom ut på engelsk et tiår senere.

 

En prosess

I dag er Weinstock en varm forsvarer av Israel. Bak dette ligger det en utvikling. I en artikkel av Adi Schwartz 29. mai 2014, gjengitt på haaretz.com blir det fortalt om noen av de forholdene som litt etter hvert fikk ham til å endre syn.

Weinstock fikk et lite “skudd for baugen” i 1967 da han holdt det foredraget for palestinere som er omtalt ovenfor. Han var naiv og trodde at palestinerne ville være glade for hans pasifistiske budskap. Men ikke en eneste viste den ringeste interesse. I stedet lyttet de ekstatisk til radio Kairo. De svelget de skrytende erklæringene om at de arabiske hærene snart ville kaste alle jødene på sjøen.

Dette var ikke nok til å få Weinstock til å skifte mening. Men det var med på å starte en prosess. En annen ting han etter hvert registrerte, var at når han av og til blandet litt kritikk også av palestinerne inn i sin kritikk av Israel, ble kritikken av palestinerne aldri sitert. Etter hvert ledet dette til en følelse av å bli brukt. Han forstod at han var et slags jødisk alibi for anti-jødiske holdninger.

Han ble etter hvert klar over at angrepene på “zionistene” ledet til anti-semittisme. Først angrep man “zionistene”, så at zionistene hadde “tatt over mediene”, og til slutt at zionistene “styrer verden”.

Dråpen som fikk begeret til å flyte over, var det som skjedde på Camp David-toppmøtet i 2000, og rimeligvis i månedene etterpå. Weinstock kom fram til at de palestinske lederne var feige, og ikke ville fortelle sitt folk at nå var det tid til å avslutte kampen, fordi det viktigste målet var nådd.

Når Weinstock ser tilbake på 1960-tallet, sier han om seg selv at han var under innflytelse av trotskyisme. Den gav skjemaet, og så måtte bilder av verden justeres i forhold til det. Det ble ganske simplistisk. Han finner de samme mekanismene hos Israels motstandere i dag. De bryr seg ikke om noe annet enn det som Israel kan få skylda for. De bryr seg ikke om armenerne, ikke om gresk-kypriotene, ikke det som skjer i Vest-Sahara. Og vi kan tilføye: Ikke det som rammer etnisk-religiøse grupper i Syria, Irak og andre steder. Bare det Israel kan få skylda for.

Han nevner en annen faktor: Israelerne var de første åra ganske selvrettferdige og ensidige. Men etter hvert kom de “nye historikerne”, slike som Benny Morris, som gav et realistisk bilde av historien. Men hvor er “de nye historikerne” på palestinsk [og arabisk] side?

 

Jødene fra arabiske land

Minst like sterkt som noe av det andre, virket det på Weinstock da han begynte å undersøke jødenes historie i arabiske land og deres flukt fra disse landene. Les om dette i en egen artikkel.

 

Forrige artikkel– Dhimmi-statusen er roten til konflikten
Neste artikkel– Det er ikke bosetningene som hindrer fred
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -