Er den anti-israelske bølgen i Europa i ferd med å snu?

Økende støtte til Israel blant europeere.

Flere israelere har et positivt syn enn et negativt syn på den Europeiske Union. (Foto: European Parliament)
Europeere har det siste året fått et langt mer positivt syn på Israel enn tidligere. (Foto: European Parliament)
Er MIFF et viktig KORREKTIV til demoniseringen av Israel? Hvis du svarer JA, klikk her og bli medlem av MIFF.

En spørreundersøkelse bestilt av det israelske utenriksdepartementet utført i en rekke europeiske land viser en klar økning i støtten til Israel. Støtten til Israel er økende i land som Tyskland, Spania, Italia og Storbritannia, land hvor store deler av befolkningen i mange år var svært negative til Israel, skriver avisen Israel Hayom.

Undersøkelsen ble utført i 2017 og utenriksdepartementet har gjennom flere måneder analysert dataene de fikk inn. Den positive trenden med økende støtte til Israel samsvarer med tall fra andre og nyere spørreundersøkelser.

1000 respondenter i hvert land ble spurt, først i begynnelsen av 2017 og så igjen ved slutten av året. Undersøkelsen ble utført av eksperter på feltet og respondentene fikk ikke vite at det var den israelske regjering som stod bak.

Spørreundersøkelsen skal ha unngått å berøre betente politisk tema som den israelsk-palestinske konflikt, men inneholdt spørsmål om folk har «sympati eller antipati med staten Israel».

I Tyskland er det nå 41% som har sympati med Israel. Samtidig har andelen som føler antipati for Israel sunket fra 35% til 31%.

I Storbritannia var det en dramatisk endring i synet på Israel i løpet av 2017. Ved begynnelsen av året hadde 32% sympati med Israel, mens 39% hadde antipati med Israel. Ved slutten av året hadde støtten til Israel økt til 40%, mens andelen som mislikte Israel hadde sunket til 33%.

I Spania er det 40% som støtter Israel mot 32% som ikke gjør det. I Portugal har 48% sympati med Israel, mens 30% ikke har det. I Romania økte støtten til Israel fra 49% til 56% av de spurte i løpet av 2017. Kun 17% har et negativt syn på Israel i Romania.

Samlet sett var det i løpet av fjoråret en økning i støtten til Israel på 5% blant landene i Den europeiske union. Andelen europeere som har sympati med Israel er nå 43%, mens 29% har antipati med landet.

Utenriksdepartementet tror det er en rekke forhold som gjør at støtten til Israel nå er en økende trend i Europa, blant annet flyktningkrisen.

– Tidligere har europeere alltid assosiert Midtøsten med Israel. I dag, når noen sier Midtøsten, så tenker den gjennomsnittlige europeer på Syria flyktningene, sier en ikke navngitt kilde i Utenriksdepartementet.

De peker også på nedgangen til mainstream-media og økningen i alternative medier og sosiale medier som en forklaring. Dermed kommer flere av Israels argumenter fram. Fakta blir ikke i like stor grad forvrengt av politisk forutinntatte medier.

En tredje grunn er at EU har begynt å se på Israel som en ressurs.

– Vi ser det samme over hele kontinentet: Offentligheten i Europa har begynt å se på Israel synonymt med sine sterke sider, som banebrytende teknologi, smart landbruk, cyberindustrien og etteretningsekspertise, sier kilden til Israel Hayom.

DEL
Forrige artikkelOslo-biskopen leder norske skolebarn på villspor om Operasjon Dagsverk
Neste artikkelViste Utenriksdepartementet hvordan norsk bistand blir misbrukt
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.