Israel er et åpent samfunn med mulighet for intern kritikk, og har dermed evne til å korrigere seg selv. De arabiske nabostatene er i stor grad brutale, lukkede, autoritære samfunn, som i svært liten grad tillater intern kritikk. Til tross for dette får Israel mye mer kritikk enn sine naboer fra internasjonale organisasjoner.
Det er Robert L. Bernstein som påpeker denne forskjellen mellom Israel og nabolandene. Bernstein er grunnleggeren av Human Rights Watch (HRW) og var organisasjonens formann fra 1978 til 1998.
I et leserbrev i New York Times 20. oktober gjør Bernstein det han aldri trodde han skulle måtte gjøre, han kaster seg inn i den offentlige debatt med kritikk av sin egen organisasjon.
Forskjell på åpne og lukkede samfunn
Da HRW ble grunnlagt, ble det gjort et klart skille mellom åpne og lukkede samfunn. Organisasjonens hovedmål var å avsløre menneskerettighetsbrudd i lukkede samfunn.
– Vi forstod at åpne, demokratiske samfunn har feil og gjør forbrytelser, men vi så at disse samfunn har evne til å korrigere seg selv – gjennom livlig offentlig debatt, en kritisk presse og mange andre mekanismer som oppmuntrer til reform, skriver Bernstein.
De siste årene har HRW i stadig mindre grad differensiert mellom åpne og lukkede samfunn. Spesielt er dette synlig i organisasjonens rapporter fra Midtøsten.
– De siste årene har HRW skrevet mange flere fordømmelser av Israel for brudd på internasjonal lov enn noe annet land i regionen, påpeker Bernstein. Menneskerettighetssituasjonen for 350 millioner arabere og iranere blir i stor grad ignorert, mens den ene rapporten etter den andre blir utgitt om Israel.
– De fleste regimene i Midtøsten er brutale, lukkede og autoritære samfunn, som tillater liten eller ingen intern kritikk, skriver Bernstein. Israel, på sin side, har minst 80 menneskerettighetsorganisasjoner, en aktiv og fri presse, en demokratisk valgt regjering, et rettssystem som ofte dømmer mot sin egen regjering, politisk aktive akademikere, flerparti-system og sannsynligvis flere journalister per innbygger enn noe annet land i verden.
Angrepskrig og selvforsvar
Bernstein kritiserer også HRW fordi de ikke gjør forskjell på Israels krigføring i selvforsvar og de stadige angrepene fra Hamas og Hizbollah mot den israelske sivilbefolkning.
– Hamas og Hizbollah er støttet av Irans regjering, som åpent har erklært sitt ønske om, ikke bare å ødelegge Israel, men å drepe jøder overalt, skriver Bernstein. Lederne av HRW vet at Hamas og Hizbollah velger å kjempe krig fra tett befolkede områder, og med vilje gjør boligområder til krigssoner. De vet at stadig mer og bedre våpen strømmer inn til Gaza-stripen og Libanon. De vet at disse militante gruppene frarøver palestinerne enhver sjanse til en fredelig framtid. Likevel velger de å kritisere Israel.
– Det er forskjell på forbrytelser som blir gjort i selvforsvar og de som blir gjort med overlegg, skriver Bernstein.
Gaza-krigen
Den tidligere HRW-lederen stiller også spørsmål med hvordan HRW kan fordømme Israel for krigsforbrytelser under krigen på Gaza-stripen. Hvor man ikke har tilgang til krigssonen eller til militære og politiske ledere som tar de strategiske avgjørelsene, er det ekstremt vanskelig å dømme sikkert om krigsforbrytelser. Rapportene bygger ofte på vitner som forteller historier som ikke kan bli dobbeltsjekket, eller som er tilpasset ønskene til de lokale makthaverne.
Mot slutten av sin artikkel siterer Bernstein den britiske obersten Richard Kemp som har sagt at de israelske forsvarsstyrkene på Gaza-stripen «gjorde mer for å sikre de siviles rettigheter i en kampsone enn noen annen hær har gjort i krigshistorien».
